21.01.2011 14:42
Kamp mot språktåke!
Av Terje Dyrstad - Avdeling for IKT og fornying
En undersøkelse viser at én av tre voksne nordmenn har problemer med å forstå offentlige brev og skjema. Halvparten av dem som har slike problemer, tar kontakt med det offentlige for å få hjelp. Har du noen gang opplevd å få et brev fra myndighetene som du ikke forstod?
For snart to år siden lanserte FAD sitt klarspråksprosjekt. Målet var å gjøre offentlig informasjon bedre, klarere og mer forståelig. Sjekk nettsiden www.klarspråk.no hvor du finner mye spennende og interessant stoff om prosjektet.
At det finnes en del ”tåkeprat” i forvaltningen, er eksemplene i tåkepratspalten til klarspråksprosjektet klare bevis på. Her er en smakebit fra nevnte spalte. Det er den siste ”tåkedotten” fra 2010, og den kommer fra et departement:
«Tilsvarende anvendelse av beregningsreglene i § 18-3 annet til fjerde ledd ved rapportering og beregning for driftsår hvor anlegget ikke har vært undergitt grunnrentebeskatning, vil kunne medføre ulike praktiske spørsmål og mulige behov for tilpasninger som gjennomgås i det følgende i forhold til hvert av de enkelte av elementene som inngår i grunnrenteinntektsberegningen etter § 18-3 annet til fjerde ledd.»
Vi som arbeider med klarspråk møter mange motforestillinger når vi prøver å spre det glade budskap. For eksempler sier enkelte:
”Det gjør ikke så mye om akkurat våre brev ikke er forståelige for ”Ola og Kari Nordmann”. Vi har en spesiell målgruppe, og den skjønner jo vår fagterminologi (eller ”stammespråk”).”
Argumentet høres jo ganske fornuftig ut, men er det holdbart hvis vi tenker nøyere etter?
Det er vel og bra at de aktuelle brukerne knyttet til et bestemt fagområde forstår brevene og informasjonen fra myndighetene, men forvaltningen er ikke til bare for disse spesielle brukergruppene.
I Norge er åpenhetsprinsippet i forvaltningen viktig, jf. både offentlighetsloven og Statens kommunikasjonspolitikk. En viktig begrunnelse for dette prinsippet er at innbyggerne skal ha anledning til å kontrollere at forvaltningen holder seg innenfor lover og regler, dvs ikke misbruker sin makt. Denne kontrolljobben er blitt lettere å utføre etter at Offentlig elektronisk postjournal (OEP) ble lansert i 2010, og jeg er sikker på at sosiale medier vil gjøre jobben enda lettere.
Men: Dersom innbyggerne (pluss de andre vaktbikkjene) skal ha mulighet til å utøve sin kontrollfunksjon, så må de forstå det myndighetene skriver. Derfor er klarspråksarbeidet viktig. Vi som jobber i forvaltningen skriver altså ikke bare for bestemte målgrupper, vi skriver egentlig ”for alle”. Dette må vi ikke glemme når vi hver dag formulerer våre brev og dokumenter.
Så da er det vel ikke nok å bare skrive så noen få forstår, eller?
7 kommentarer til “ Kamp mot språktåke! ”
Tracebacks & Pingbacks:
-
[...] This post was mentioned on Twitter by Anne Gro Sandum, Ingrid Stranger-Thor. Ingrid Stranger-Thor said: Bra om #klarspråk: Kamp mot språktåke! http://bit.ly/fTU89J #FAD [...]
-
[...] tydelige nettsider. Med tydelig språk. Fornyings- og ikt-bloggen skrev nettopp et innlegg om Kamp mot språktåke. Samtidig kom det nye poster i vår interne språkspalte som drives av Byutvikling i kommunen. [...]
Godt innlegg, og en viktig påminnelse! Men er det slik at man skal skrive «for alle»? En ting er at alle norske borgere skal kunne forstå det, og at tekstene derfor ikke må inneholde uforklarte fagord. Men mange av tekstene blir jo likevel skrevet i en gitt kontekst, og skal fungere der og da. Hvis man skriver for generelt er det vel vanskelig å kunne gjøre seg god nytte av informasjonen?
Takk for svar. Jeg mener at det er mulig å skrive klart om vanskelige tema, men det krever en innsats. En gylden regel er at man ikke bruker forkortelser uten å forklare hva de betyr. Forkortelser bør vi skrive helt ut første gang de brukes. Faguttrykk bør forklares på samme måten.
Poenget mitt er ikke at man skal skrive enklere enn det som er nødvendig for at budskapet skal nå fram, eller at man skal ”vanne ut teksten”. Da har man ikke vunnet noe. Jeg mener at det allikevel er mulig å skrive klarere uten å forenkle. Jeg er spent på å høre hva andre mener om dette. Er det mulig å gjøre en tekst klarere uten å forenkle (for mye)?
Du nevner også at tekstene er skrevet i en kontekst. Dette er en viktig påpekning. Kan vi i offentlig sektor lære noe av avisene? Artikler i avisene har ofte såkalte ”faktarammer” som gjør at leserne lett kan sette seg inn i konteksten. Budskapet kommer da fra to ”kilder” (artikkelen og faktarammen). Jeg mener at artikler med faktarammer ofte er lettere å lese enn artikler som ikke har faktarammer.
Jeg er helt enig i at det å skrive klart ikke er det samme som å skrive enkelt – juridiske og faglige nyanser og begreper må ofte beholdes også i tekster skrevet for ikke-fagpersoner (redegjørelse for et regelverk, for eksempel). Mange saksforhold er jo komplekse og vanskelige, og kan ikke forklares “lett” uten å overforenkles. Hensynet til saken må jo nødvendigvis ivaretas. Men som du påpeker: Det kan jo forklares likevel!
Mye handler nok om tid til rådighet, samt innstilling til leseren. Skriver jeg det jeg trenger å skrive for å oppfylle egne forpliktelser og krav, eller skriver jeg for at de som leser skal forstå det? Jeg tror de fleste tekster er skrevet med begge disse hensynene for øye, og her kan faktarammer, bakgrunnsinformasjon og kontekst/lenker til ytterligere informasjon være gode og ikke veldig ressurskrevende hjelpemidler for lesingen.
Avisene kan lære oss mye, det kan også lærebokens fremstilling og nettsiders mulighet for aktiv lenking og sammenstilling av informasjon. Dette er hjelpemidler som kan gjøre saken klarere for den utenforstående, uten at det går på bekostning av presisjonsnivået i teksten. Vil ikke det kunne bidra til å bevare både avsenders og mottakers behov med og i informasjonen?
Problemet er ikke først og fremst uklare brev fra forvaltningen, for poenget er at hvis en ber om oppklaring av hva forvaltningen mener med brevet, så nektes svar gitt. Man kommer ingen veg. Man vet ikke hva sin egen sak går ut på, heller ikke hva en skal kunne klage på. Ingenting fungerer. Man får bare et generelt datspråk som ikke oppklarer noen ting, men istedet forvirrer og ødelegger saksbehandling. Hvis man purrer på svar, så får en til svar at en ikke vil få noe mer svar. Slik er det på universiteter og høyskoler, ved NAV og ved menneskerettsdomstolen i Strasbourgh. Ved menneskerettsdomstolen så er det så rare holdninger og atferd at det ikke finnes maken noe sted. Domstolen nekter å bekrefte og lese innkommen post, for den hevder at den ikke har tid. Man kan ikke få oppklaring eller diskusjon med saksbehandler. Svarene er slike ‘Heil Hitler-brev’ med kun en linje om at ingen av menneskerettighetene er brutt. En sekretær Prebensen er ekspert på disse tulle-brevene. Ingenting er brudd på menneskerettighetene. Hvorfor har vi en menneskerettsdomstol når den ikke respekterer folk så mye at de får en forståelig avgjørelse engang.
Mye må gjøres på denne fronten. Språket henger i sammen med vedtaket/ beslutningen/ dommen. Det blir et meningsløst språk som er et intet-språk som alt mulig kriminelt skjuler seg bak. Hvis noen leser saksdokumentene, så vet de ikke hva som er ment overhodet av beslutningsmyndigheten, med unntak av resultatet og de veldig negative konsekvenser dette gir for enkeltindivider.
(Se lenke nedenfor.) Så fint at dere i Beta Trondheim er opptatt av klart språk. Regjeringen har på side 49 i sin politiske plattform, Soria Moria II, sagt følgende: ”Regjeringen vil videreføre arbeidet med klart språk i offentlig sektor” (min understrekning). Prosjektet Klart språk i staten ønsker derfor å samarbeide med kommunal sektor. Hvordan kan vi gjøre dette på en god måte, selv om vi har begrenset med ressurser? Vi ønsker gode innspill, og dersom dere i Beta Trondheim har gode ideer, setter vi pris på om dere vil dele disse med oss.