07.04.2011 09:22
FAD skal utvikle ny IKT-strategi for Norge – hva bør vi satse på?
Av Nils Gulbrandsen - Avdeling for IKT og fornying
For å opprettholde velferdsnivået og legge grunnlaget for en bærekraftig økonomisk vekst, må vi jobbe smartere og mer effektivt. Smart bruk og utvikling av IKT er et av Norges sterkeste kort for å bidra til dette. FAD har derfor startet et arbeid med å lage en nasjonal strategi med hovedmål å legge til rette for IKT-basert verdiskaping. Arbeidet med å gi strategien et innhold er i gang og vi har noen arbeidshypoteser om hva den bør inneholde. Vi er imidlertid langt fra å ha tenkt ferdig og ønsker forslag til hva strategien bør inneholde av mål, temaer og tiltak.
Men først litt om bakgrunnen. EU lanserte i fjor sin IKT-strategi for de neste ti årene: Digital Agenda for Europe (DAE). DAE har som sitt viktigste mål å bidra til å få Europa ut av den økonomiske krisen. Europa har fortsatt store økonomiske utfordringer og mange land har opplevd fall i de offentlige inntektene og kutt i offentlige velferdsgoder. Klimakrisen er også langt fra over. Etter EU har flere land, herunder våre naboland Sverige og Finland, fulgt etter og startet arbeidet med egne nasjonale digitale agendaer. Nasjonale IKT-strategier er imidlertid ingen ny idé. De fleste land vi normalt sammenligner oss med har de senere årene utarbeidet nasjonale IKT-strategier. For noen år tilbake var de nasjonale IKT-strategiene ofte avgrenset til utrulling av IKT-infrastruktur og utvikling av IKT-sektoren. Men over tid har disse strategiene favnet stadig bredere i takt med at teknologien har utviklet seg og tatt sin naturlige plass i samfunnet ellers.
For å utnytte potensialet ved IKT på best mulig måte trenger vi en strategi som setter mål og beskriver hva vi skal gjøre for å komme dit. Dette betyr imidlertid ikke at vi skal lage noen altomfattende strategi av typen sovjetisk femårsplan. I vårt arbeid med ny digital agenda for Norge vil vi konsentrere oss om de områdene hvor verdiskapingspotensialet er størst og hvor offentlige myndigheter kan gjøre en positiv forskjell. Ut fra starten har vi følgende områder på blokka:
• utbredelse og bruk av bredbånd
• verdiskaping med digitalt innhold
• tilrettelegging for digitale transaksjoner
• FoU innenfor IKT-området
• IKT-sikkerhet
• verdiskaping gjennom viderebruk av offentlige data og utnyttelse av delekulturen på web
• eHelse
• smart grønn vekst
• digital inkludering – kompetanse og universell utforming
• e-forvaltning.
Med strategiarbeidet ønsker vi å samle de gode initiativene for å sette dem i en felles sammenheng, bidra til å videreutvikle dem og gi større kraft til gjennomføringen. Men vi trenger hjelp til å forsikre oss om at vi velger de områdene som har størst verdiskapingspotensial. Vi inviterer dere derfor til å komme med forslag og synspunkter. Ta gjerne utgangspunkt i disse tre spørsmålene:
1) Hvilke mål bør vi sette oss i strategien?
2) Hvilke temaområder bør behandles i strategien?
3) Hvilke konkrete tiltak ser vi allerede nå at bør være med?
Vi har allerede mottatt et godt innspill til strategiarbeidet fra IKT-Norge: Innspill til Digital Agenda final 1
36 kommentarer til “ FAD skal utvikle ny IKT-strategi for Norge – hva bør vi satse på? ”
Tracebacks & Pingbacks:
-
[...] ein gong FAD ser ut til å plagast for mykje med [...]
Et raskt og landsdekkende nett bør logisk nok og nødvendigvis ha 1. prioritet!
Landets ledende parabol og kabel-tv leverendør bør få en sterkt svekket markedsmakt ved at man kan kan se tv via bredbånd og – ikke minst – selv velge hvilke tv-kanaler man vil ha tilgang til!
Helsekonsultasjoner over nett bør bli mulig. Mange gange kan en «prat» med legen være nok, kan gjøre at man må ut av boligen, legen kan avgjøre om du trenger et besøk, antall legebesøk kan reduseres. I dag er det slik at pasientene må komme til legen. En stadig eldre befolkning tatt i betraktning, bør i større grad legene dra hjem til de som trenger et legebesøk.
Takk for innspillet. Et landsdekkende høyhastighetsnett har vi lenge jobbet for å legge til rette for. Synes ellers det du sier om helseteknologi er interessant og noe som det kan være verdt å se nærmere på.
1) Felles formater for alle data i både stat og kommune, og problemfri utveksling mellom etatenes systemer.
2) Veldig mye som må taes tak i, men man bør starte med å se hvor vi kan hente de største gevinstene. Personlig tror jeg det er mye som kan gjøres om vi ser på måten vi driver saksbehandling på. Hver bittelille tue i systemet, har sine egne sære måter å gjøre dette på og sine egne tekniske løsninger.
Merk at jeg ikke sier vi skal ha ett system eller drifte alt fra samme sted, men vi jobbe mot å få de så like at vi lett kan utveksle data mellom de.
3) Jeg tror det er en liten quick-win i å skaffe seg en oversikt over hvilke data vi lagrer og hvordan de lagres. For hvordan kan vi bestemme oss for tekniske løsninger uten å kjenne dataene?!?
Takk for innspillet. De utfordringene du nevner er noe man har jobbet for å møte lenge – og sikkert et tema vi ikke kommer utenom denne gangen heller.
Gratulerer med initiativet!
Følg med i danske, nederlandske og svenske satsinger.
Noen kommentarer:
Analyse av utfordringer:
What is the problem to which this is the solution?
Jeg savner en generell gjennomgang av hvorfor en ny IKT-strategi er viktig, hvorfor det (fortsatt) betyr noe at Norge fokuserer satsing på IKT, hvilkle utfordringer den skal løse.
Et internasjonalt avsnitt:
Den viktigste del av Digital Agenda for Europe er avsnittet om Digital Single Market. Hva kan gjøres for å utnytte Europa som et helhetlig hjemmemarked? Vi vet at små, innovative IKT-selskaper som ønsker å vokse ofte flytter til USA fordi de her møter et helhetlig marked. Europeiske selskaper møtes av et fragmentert Europa. Den gamle norske ‘postgebyrsaken’ er et eksempel på at vi (Norge) gjorde (gjør?) hva vi kan for at det å handle digitalt over landegrensene skal bli så vanskelig som mulig. Vi trenger et bevisst perspektiv på de internasjonale utfordringer.
IKT som grunnlag for økonomisk vekst:
Jeg savner et generelt punkt om betydningen av IKT som grunnlag for økonomisk vekst. En ny strategi bør ikke bli for konsentrert om eGov-spørsmål.
Lykke til fra en i Brussel.
Takk for innspillet. Vi jobber nå med et opplegg for å vurdere verdiskapingspotensialet av ulike temaområder, så det du tar opp om IKT som grunnlag for økonomisk vekst tror jeg vi ivaretar.
Arbeidet med strategien er i en tidlig fase og vi ønsker ikke at strategien skal bli til som en skrivebordsøvelse departementene i mellom. Fortsett derfor å komme med forslag.
Det ser for meg ut til at det de ynskjer å jobbe med, fekk seg eit skot for baugen tidlegare i veka – DLD vil gjere «verdiskaping med digitalt innhold» meir kostbart å utvikle, samstundes som det vil gjere brukarane mindre villige til å nyttegjere seg nye tenester – kven vil vel verte overvaka til alle tider?
For å være helt ærlig, så har ikke DLD noen som hels relevans i denne saken. Er selv motstander av DLD, men rødmer når jeg ser hvor kunnskapsløse mange av debattantene er – spesielt når det kommer til de tekniske sidene av direktivet.
Gjør de som kjemper mot DLD en tjeneste: Sett deg inn i detaljene, forstå sammenhengen og se de virkelige konsekvensene.
Sjølvsagt er det relevant: Områda • utbredelse og bruk av bredbånd
• verdiskaping med digitalt innhold
er nevnt i artikkelen som fokusområder.
Bruk av breidband er omfatta av DLD. DLD går på lagring av data (uavhengig av tekniske løysningar) og lagring av data kostar.
Vidare viser undersøkjingar frå land som har implementert direktivet at folk kjenner seg overvaka og dermed endrar eller reduserer bruk av tenester. Eit døme: Crowdsourcing av (bil)trafikkdata vert teken i bruk meir og meir for å kunne gi betre retningsanvisning, til dømes i rushtrafikk. Dersom du nyttar ein slik teneste, vil DLD bety at informasjon om kvar du køyrer til ein kvar tid er lagra. For alle som reserverar seg mot slike tenester grunna dette, vil der vere redusert tenestekvalitet med påfølgande tap av relevans og inntekter.
Først vil eg seia at det er prisverdig at de dreg i gang ein slik diskusjon på bloggen. Så er eg einig med Fred A. Ødegaard: Kva er problemet, og korleis kan det best løysast?
Så trur eg også det er viktig å vera konkret, elles blir det nok ein rapport i mengda. Det aller viktigaste er vel likevel at det blir sett av tilstrekkeleg ressursar til å nå måla.
Eit par konkrete satsingsområde:
1. Opne data
Det må hardare lut til, og offentlege etatar må i langt større grad pressast til å frigi rådata (t.d. kart). Så må næringslivet stimulerast til innovasjon med rådata som utgangspunkt.
2. Bruk nettet til overføring av arrangement, møte osv.
Breibandet er delvis på plass, utnyttinga av potensialet er for dårleg. Det bør setjast i gang eit nasjonalt initiativ for bruk av nettet til overføring av møte, seminar, konferansar m.m.
Eit slikt iniativ vil vera viktig både kunnskapsmessig, demokratisk, miljømessig og økonomisk. I Sogn og Fjordane har vi IT-programmet «Kunnskap kryssar grenser» der dette er tema. Men for å få verkeleg effekt, må det ei nasjonal satsing til.
Interessante innspill. Åpne data er et viktig område i tilknytning til arbeidet med viderebruk av offentlig data http://data.norge.no Men hvordan stimulerer man best til innovasjon?
Det å bruke nettet mer aktivt og strategisk for deling av kunnskap, som seminarer, konferanser, men også møter o.l er også et potensielt tema. Utvilsomt både en smart og farbar vei å samhandle på. Hva ser du for deg må til i et slikt nasjonalt løft eller satsing? Hvor ligger utfordringene?
Anne-Lena Straumdal/Avdeling for IKT- og fornying
Den største utfordringa på det siste punktet, betre bruk av nettet, er etter mitt syn i første omgang å få på plass ei betre koordinering nasjonalt.
Gjennom prosjektet «Kunnskap kryssar grenser», støtta av Transnova-programmet, vil vi i løpet av 2011 visa store innsparingsmulegheiter ved meir effektiv bruk av videomøte og nettoverføringar. Men det er i hovudsak verksemder i Sogn og Fj. For å få full effekt, må heile landet involverast.
Eit slikt koordineringsprosjekt treng ikkje bli så omfattande, og likevel er potensialet stort – både på innsparing (miljø/økonomi) og ikkje minst på læring og kunnskapsformidling.
Det viktigaste er at ei slik satsing blir forankra hjå ein sentral aktør med det rette mandatet (FAD?).
Det har vært strategier innen helse i mange år. Middagstalene er lange og det brukes svært store ord. En slik strategi er bra, men uten handling har det liten verdi.
Kommentarer om bredbåndsdekning og kabel-TV har ingenting for seg – her er det andre drivere som drar lasset og dette har «alle» i Norge i dag.
Jeg har tro på å få på plass en koordinert satsing av prosjekter som leverer tjenester for hele Helse-Norge med svært tett samarbeid med leverandørene – og ikke bare de største og fete (som f.eks. DIPS el.) – de smarteste ideene kommer ofte i de små og mellomstore selskapene – der skjer stor innovasjon og rask teknologisk utvikling.
Helt enig med en tidligere debattant om viktigheten av å frigjøre grunndata. Lag gratis servicegrensesnitt for offentlige grunndata som adresseregister(GAB), arbeidsg./arbeidstagerreg., folkeregisteret, kartdata, alle adresseregistere for offentlige etater (lege, trygdekontor, sykehus etc), Brønnøysund, eResept, Autosys, servicegrensesnitt for hendelser (for å vite om dødsfall, flytting etc)++. Tjenestene som gror ut av dette vil overraske alle!
Det er også viktig å etablere en standard for innlogging på sikkerhetsnivå 4. Det er inflasjon i krav til innlogging på nivå 4, men ofte finnes ikke leverandører for dette (se bare på driftsproblemene på fjernstyring ved support i helsenettet – der er det ingen leverandører på nivå 4 med 100-vis av leverandører – ulovlig drevet i dag). BankID er meget bra og «alle» har det – jeg har lest grunnen til at helsevesenet ikke kan bruke den og det er for meg heller teoretiske årsaker til at de må lage sin egen – kan man ikke gjøre det enkelt? Vi sender jo journaler på faks og i taxi – kan man ikke se journalopplysninger gjennom en løsning der man kan overføre titals millioner av kroner på en annen portal? Altinn har en nøkkel, men det er ofte for dyrt for mange. Det er viktig å huske at serviceverdien ofte ligger på pasientsiden, ikke på institusjonen som betaler og det skaper et misforhold mellom behov og nytte som taler mot rask utvikling.
Uansett, det viktigste er å forenkle og smøre IT-utviklingen gjennom bearbeidede anbefalinger som er praktisk rettet for løsning – ikke kun løst formulerte krav som teknisk er vanskelig å tolke.
Kanskje er det å utvikle en portal for å utveksle funksjoner/kode mot grensesnittene til det offentlige være en ide?
I bunn og grunn er vel et strategidokument en rettsnor for å gjøre de rette tingene koordinert mot et felles anerkjent mål? Da må man være praktisk rettet og få med seg de som gjør jobben – festtalene implementeres hos Scrum-teamene – ikke i strategirommet. En strategi må være svært konkret på hvordan man skal komme dit, ikke bare være en ny «festtale».
Her nevner du både sensitive og ikke-sensitive data i samme setning. Det er ikke like uproblematisk å publisere sensitive data som ikke-sensitive data, men det jeg gjerne vil spørre deg om er om du er helt sikker på at tjenestene som gror ut av dette vil overraske alle. Hvordan kan du være sikker på det? Det er allerede tilgjengeliggjort en god del offentlige data, har du noen gode eksempler på tjenester som har blitt etablert på bakgrunn av disse?
Tipper at tanken bak er at når fler får tilgang til data, så gir det grobunn for ny bruk av disse dataene.
Selv om jeg er enig i større åpenhet, så har det offentlige et ganske stort ansvar mtp andres bruk av disse dataene. Selv om de ikke i utgangspunktet er sensitive, kan de lett bli det når de krysskobles med andre datakilder.
Så ja til mer publisering av offentlige data, men gå veldig forsiktig frem og høst erfaringer underveis.
Masse flotte og gode tiltak har vært nevnt. Sett fra oss som jobber med å utvikle unge IKT-selskaper kunne det vært interessant med ekvivalenten til tungindustriens billige strøm: En infrastruktur som gjør det mulig for oppstartsbedrifter å gjøre tunge ting gratis eller så mye subsidiert at det er mulig å gjøre spennende ting uten å måtte kjøpe en diger serverpark.
Et eksempel: Vi har masse glimrende folk i Norge som er flinke på søketeknologi. Det er ikke uten grunn at Google og Yahoo etablerte seg i Trondheim, eller at Miscrosoft kjøpte Fast.
Amerikanerne kommer til å fortsette å kjøpe alle talentene vi utdanner ikke bare fordi de betaler bra, men også fordi det er ufattelig ressurskrevende å indeksere opp Internett og å serve mange brukere samtidig. Med en nasjonal «search cloud» til fri benyttelse innen bestemte rammer kunne Norge kommet på søkekartet igjen.
Dette er et veldig viktig poeng. Fordi datautstyr og nettilgang har vært så billig så lenge tar vi det kanskje for gitt at oppstartskostnadene innen IKT-bransjen alltid vil forbli for lave til å hindre konkurranse, men det er ikke sikkert det kommer til å fortsette å være slik. Søkefunksjonalitet er én ting, finnes det andre områder man trenger så mye prosesseringskapasitet at det hindrer oppstarten av nye selskaper?
Men «cloud computing» har jo revolusjonert oppstartskostnader for it-selskap. Eg vil tru det er heilt uaktuelt for dei fleste å investera i eigen maskin- og programvare når du kan spesifisera miljøet ditt i form av ei handlekorg og berre betala for faktisk bruk (infrastructure as a service).
Tenk om Altinn var planlagt slik! (ja, eg veit det er nokre sikkerheitsmoment..)
Jeg er glad for at universell utforming er en del av satsingen fra FADs side. Det ligger mange utfordringer her, som Departementet må ta høyde for. For eksempel – hvordan sikrer man at internasjonale leverandører av maskinvare og særlig programvare, følger norske krav om universell utforming? Det er mye fokus på åpne, ikke-proprietære løsninger, men hvordan kan man da sikre at disse er tilgjengelige for alle?
Det kommer snart forskrifter til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som gjelder uu av IKT – hvordan skal man få en adekvat behandling av klager på utilgjengelige nettsteder?
FAD har en stor sjanse til å sikre at flere personer med nedsatt funksjonsevne kommer inn i arbeidslivet ved at IKT blir universelt utformet – likevel vet vi at status i svært lang tid har vært at et stort antall blinde ikke har tilgang til IKT, at av de funksjonshemmede som er i jobb er det bare rundt 2 % som jobber i typiske IKT-virksomheter, etc. – En viktig del av FADs strategi må være å bruke IKT for alt det er verdt som samfunnspolitisk verktøy gjennom å sikre at universell utforming blir en realitet og ikke et honnørord!
EUs digitale agenda inneholder problemområder som er relevant for alle departementer, ikke bare FAD. En viktig jobb er å få forankret ulike deler av IKT-strategien i de relevante departementene
Uansett avgrensning må man tenke på tvers; På tvers av land, på tvers av funksjoner (e.g. å se på ‘life-events’ som ‘starting a company’, ‘loosing and finding a job’, ‘supporting people with chronic illnesses’ jmf. siste EU Benchmark rapport, på tvers av offentlige og private aktører (for hvordan samfunnsnyttige tjenester tilbys, forvaltes og videreutvikles) etc.
Helt enig – forankring inn mot andre departement er viktig, og noe vi legger vekt på i dette arbeidet. Vi er også opptatt av engasjement og forankring mot andre aktører, som forsknings- og kunnskapsmiljø, interesseorganisasjoner, bedrifter, ideelle organisasjoner osv? Hvilken rolle spiller de i en slik nasjonal IKT-agenda?
For å få ut gevinstane av eForvaltning trengst fleire tenester på nett, og fleire som brukar desse tenestene. Viktige føresetnader er
. betre samordning stat-kommune på IKT-fronten (standardar, felles komponentar, felles løysingar)
. attkjennande nettsider på tvers av sektorane (felles arkitektur)- med brukaren i sentrum, ikkje etaten
. ein kjent, felles inngang til e-tenester og off. info(manglar oppdatert innbyggjarportal, manglar marknadsføring)
Start der det er mest å hente. Helse og omsorg blir det store pengesluket framover, alt som kan kutte kostnader her blir viktig. Nettime med legen, undersøking og dignostisering per nett, lett tilgjengeleg info om vanlege helseproblem og korleis handtere dei sjølv (Helseportalen), kommunikasjon med sjukeheim og sjukehus for pårørande osb osb.
Gode forslag. Forutsetningene du nevner er også områder vi jobber med i dag, og som vil være naturlige å drøfte i forbindelse med en norsk Digital Agenda. Som det virker som om du kjenner til, så jobber også Helsedepartementet og –direktoratet nå med å få på plass en Helseportal som skal dekke noen av de behovene du nevner.
Prosesstyring
Det offentlige går gang på gang på de samme store blemmene ved større IT anskaffelser. Ta nødnettprosjektet som et eksempel. Uenigheter om hvilke krav som skal være oppfylt og hvordan designet av basis funksjoner skal være samtidig som man ruller ut.
Det offentlige burde ha hatt et organ med oppfølging av at man har sine arbeidsprosesser klart definert og omforent før man setter i gang. Det bør også underveis følge opp at planlagt prosess følges og kunne reagere når det ikke skjer. Det bør være såpass uavhengig av prosjektet at det kan si prosjektledelsen midt i mot når det er så stresset på tid at det griper hver eneste snarveismuliget
En ”profesjonalisering” av prosessene rundt IT-prosjekter er absolutt noe vi må vurdere. Det danske finansdepartementet ga for snaut et år siden ut en rapport som analyserte hva som går galt når et statlig IT-prosjekt får problemer og foreslo løsninger på dette. Rapporten peker på mye av det du nevner, og erfaringene kan nok i stor grad overføres til norske forhold. Foreslåtte tiltak i rapporten innebar blant annet en felles obligatorisk prosjektmodell, etablering av ”Departementenes prosjektkontor” og en felles prosjektlederenhet.
Jeg er ikke uenig i at profesjonalisering av prosjektlederrollen og ikke minst prosjektstyringen absolutt har noe for seg.
Jeg vil imidlertid hevde at det er en myte at det offentlige går på noe særlig mange flere blemmer enn privat sektor. Fordelen med de offentlige blemmene er at vi får høre om dem.
Jeg insisterer også på at det ikke er mulig å tilstrebe en innovativ og fornyende offentlig sektor uten at noen prosjekter også går av skinnene. De fleste investorer vet at mange nye ideer dessverre strander. Av 10 grunderselskap er det bare et som overlever. Det synes å ha spredt seg en feiloppfatning at IT-prosjekter skal være vellykkede, FORDI de er offentlige. Innovasjon innebærer risiko, også i det offentlige.
Vi skal selsvagt alltid jobbe for å minimalisere risiko (og en måte å gjøre det på, er å unngå gigantprosjekter, unngå kompleksitet, og selvsagt å sette på det beste av prosjektledelse), men vi må kunne tåle noen mislykkede prosjekter. Også i det offentlige.
PS! Hvordan du kan påstå at Nødnett-prosjektet er en «stor blemme» er også vanskelig å forstå. Det er Norges-historiens desidert største IT-prosjekt, og noen utfordringer har man naturlig nok der også. Man kan kanskje si at det er usikkert og for tidlig å si hva gevinstene av Nødnett ble, men å si at det er noen stor blemme er det vel ikke belegg for.
Hei og takk for fint tiltak.
For oss som jobbar med offentlege data er kvardagen gjerne prega av å få tilgang. Ifm nettskap2.0 har nettskaparane meldt at eit organ å henvende seg til saknast.
Dette kan vera eit fagorgan for både utviklarar og dataeigar, og med makt til å fatta vedtak om utlevering eller ikkje, og gje støtte for offentlege etatar som treng rettleiing.
Kan ei løysing vera å utvide virkeområdet for Datatilsynet til også å jobbe med saker knytta til opning av data?
Offentlege data gjev m.a grobotn for ny næringsverksemd, ei opnare forvalting og betre tenester for oss alle.
Kommunene må eie egne nett. Det går astronomiske midler hvert år på VPN-abonnement for å knytte sammen kommunale bygg internt i kommunen.
Og når man først er der, må man satse på interkommunale nett – altså å knytte rådhusene sammen. Dette fostrer mer samarbeid, og man får gjordt mer med de samme tilsatte – altså, man unngår å øke staben så raskt som man trenger i dag.
Mange av fagapplikasjonene som i dag eksisterer for å dekke behovene til offentlige institusjoner bør utvikles sentralt som open source, slik at staten selv eier egne fagapplikasjoner. Her ligger det astronomiske pengesummer å spare inn, og standardiseringen gjør det utrolig mye enklere for interkommunalt samarbeid på alle nivå (samme brukerstøtte, samme grensesnitt for bruker, etc.)
…og ikke minst like viktig – øke bevisstheten blant offentlig tilsatte om smidig (lean) drift og gi alle en eierskap i denne prosessen.
IKT i kommunene er et område hvor jeg tror alle er enige om at det ligger et svært stort effektiviseringspotensiale. Samordning av IKT i det offentlige vil bli behandlet i norsk Digital Agenda, og kommunene må definitivt kunne sies å være en del av det offentlige. Kommuner samarbeider også i dag om IKT, og de gjør det fordi det er en hensiktmessig måte å jobbe på. Samtidig byr kommune-IKT på store utfordringer for regjeringen og oss i embetsverket. Grensen mellom nødvendig samordning og kommunal selvråderett er ikke alltid like selvfølgelig. Jeg skal ikke påberope meg å ha fasiten, men jeg tror spørsmål om kommunen skal leie eller eie eget nett er en vurdering som bør gjøres lokalt.
Ad offentlig kode som open source. I både IT-meldingen og forvaltningsmeldingen blir dette anbefalt når programvare utvikles av det offentlige. Men bør vi utvikle egen programvare når det finnes hyllevare og det er fungerende konkurranse på et område? Bildet er ikke entydig. Vi tar i alle fall med oss innspillene dine!
Et innspill i forbindelse med årsmeldingen fra NSM: Riksrevisor Jørgen Kosmo poengterer i et intervju her at noe av grunnlaget for større samhandling i offentlige virksomheter ligger i elektronisk kommunikasjon. Hvis vi skal lykkes med samhandling og kommunikasjon må virksomhetene ha et kjempestort fokus på informasjonssikkerhet, sier han. http://2010.nsm.stat.no/index.php/sikkerhetskultur
Kjetil Berg Veire, infosjef i Nasjonal sikkerhetsmyndighet
FAD er kjent med sikkerhetsutfordringene på dette området. I forbindelse i det forestående arbeidet med å revidere de nasjonale retningslinjene for nasjonal informasjonssikkerhet vil FAD – som samordningsansvarlig for forebyggende IKT-sikkerhet – foreta en nærmere vurdering av hvordan vi i felleskap kan møte disse utfordringene på en god måte.
Det bør etableres enkle veikart som kommuniserer godt til både politikere, ulike etater og til alle konsulenter som får ansvar når prosjektene etableres. Noen må også få makt og myndighet til å styre etatene slik at løsningene passer sammen som en helhet. Videre må det sikres tilstrekkelig finansiering til også å ta hånd om det som faller mellom flere stoler og som en etat ikke kan finansiere alene.
hva med å se på mer bruk av fjernundervisning, slik at småe og mellomstore «grendaskoler» kan overleve og vi kan opprettholde bosetning i grissgrendte strøk. Desverre er det mangel på oærekrefter som kan lære opp lærere/instruktører i bruk av fjernundervisning. Bruk av ikt i forbindelse med møter gjør og at man kan spare kommunale midler i forbindelse med reise etc. Disse pengene kommer godt med til en skakkkjørt kommuneøkonomi i vårt land