FORNYINGS- OG IKT-BLOGGEN

Vi trenger et overordnet og forpliktende målbilde for bruken av IKT i forvaltningen. Politikerne må derfor tørre å sette klare mål og gjøre prioriteringer for hva de vil oppnå med IKT i stat og kommune.

Dette er et av budskapene fra en undersøkelse som Avdeling for forvaltningsinformatikk, Universitet i Oslo har gjennomført, i samarbeid med Ressursnettverk for eForvaltning og med støtte fra Direktoratet for forvaltning og IKT. Undersøkelsen viser at hensyn til samhandling og samarbeid på tvers i forvaltningen i liten grad vektlegges i styringsdokumentene, og dette inntrykket bekreftes gjennom intervjuer med representanter fra departementene.

Undersøkelsen avdekker et stort mangfold i hvordan IKT styres innen de enkelte sektorer, både hvilke mål som er formulert, hvilke strategier og virkemidler som anvendes og hvordan resultatoppnåelse følges opp. Det store bildet, dog med viktige unntak, synes å være at departementenes IKT-styring i all hovedsak er integrert i etatsstyringen. Dette er en styrke, ved at fokus derved blir på hvordan IKT på best mulig måte kan bidra til etatenes måloppnåelse. Samtidig innebærer dette også en utfordring, ved at andre hensyn og behov ofte ikke blir vektlagt i tilstrekkelig grad.

Mange sektorer mangler et strategisk perspektiv på bruk av IKT

Det finnes mange avanserte og brukervennlige elektroniske tjenester, men da som regel innefor den enkelte etat eller sektor. Fortsatt oppfattes IKT av mange primært som et verktøy som skal bidra til økt effektivitet og eller bedre tjenester i den enkelte virksomhet. Det stilles få krav til mer konkrete IKT- mål og rammer. Noen departementer har en egen IKT-strategi på sektornivå. Her vektlegger imidlertid strategiene primært samordningshensyn innenfor egen sektor, og i mindre grad samhandling på tvers av forvaltningen. Det finnes dog enkelte gode unntak. Øvrige departementer finner det mer fruktbart å sette rammer for og følge opp underliggende virksomheters spesifikke IKT-strategier. Men dette innebærer at teknologiens potensial for å utvikle nye tjenester og nye samarbeidsformer på tvers i forvaltningen ikke blir utnyttet.

Fortsatt vekt på ”myke” styringsformer – la samordningen vokse fram nedenifra

Mange hevder vi mangler effektive virkemidler og at det er nødvendig med sterkere felles, overordnet styring. I noen grad er dette riktig, men primært må vi fokusere på felles mål og noen sentrale rammer. Samtidig må vi erkjenne at det er stort mangfold i etatsstyringen på de ulike forvaltningsområder, både på bakgrunn av de ulike roller IKT spiller innen de enkelte sektorer og ulike drivkrefter som påvirker IKT-bruken i sektorene. Dette mangfoldet innebærer nødvendigvis ikke at IKT-styringen generelt bør samordnes mer, i form av nye styringsorganer eller strengere pålegg. Imidlertid må det skapes større bevissthet om de roller og funksjoner som IKT-løsningene innen de enkelte sektorer har for resten av forvaltningen og samfunnet for øvrig, samt hvilke behov som må oppfylles for å nå felles mål. Det er da viktig med positive virkemidler som kan belønne initiativ som fremmer bedre samarbeid og samhandling i forvaltningen.

Vi foreslår derfor å definere et slikt felles mål som basis for en overordnet strategi, nemlig å sikre tilstrekkelig data- og informasjonskvalitet på viktige datakilder og registre, og å tilrettelegge for effektiv samhandling og kommunikasjon med forvaltningens brukere. Utfordringene er å prioritere finansiering og gjennomføring av prosjekter som forutsetter samordning på tvers av sektorer. Det er ellers et tankekors at få departementer oppfatter kommunikasjon med kommunal sektor som viktig i et styringsperspektiv, mens kommunene opplever dette som en sentral premiss for deres IKT-utvikling. Derfor er det bekymringsfullt at det er så lite (ingen) koordinering av statlige virksomheters mange pålegg overfor kommunene, som har stor betydning for deres IKT-løsninger.

—-

Dette gjesteinnlegget er skrevet av førsteamanuensis Arild Jansen  og mastergradstudent Ivar Berg-Jacobsen  ved Avdeling for forvaltningsinformatikk, Universitetet i Oslo.