11.10.2011 09:19
Altinn – større krefter under panseret
Posted by Cat Holten - programleder for Altinn
For de fleste – blant de som i det hele tatt er opptatt av slikt – er Altinn en portal for å håndtere norske bedrifters kommunikasjon med det offentlige. Det er viktig nok for dialogen mellom forvaltning og næringsliv. Men fra første stund har det vært meningen at den store offentlige satsingen som må til for å sikre denne gruppens kontakt med det offentlige, også skal komme til nytte for andre.
Som de fleste bilister, tar nettbrukeren den underliggende teknologien som en selvfølge, og slik skal det være. Motoren starter når man vrir om nøkkelen. Skjemasvarene havner hos riktig etat når man trykker ”send”. Men i motsetning til bilen har nettløsningene motor og funksjonalitet som kan brukes av flere karosserier samtidig.
Det fins mange flere innbyggere enn det fins bedrifter. Uansett brukergruppe er behovene for teknisk infrastruktur ganske like når data skal tilrettelegges, distribueres og oppbevares i en relasjon til offentlig sektor. Og, det er jo de samme menneskene, med den samme kompetansen, som kommuniserer med det offentlige uansett om det er i rollen som skattebetaler, regnskapsfører eller lagleder for fotballaget.
Portaluavhengig infrastruktur
I e-forvaltningens tidsalder er det lettere å la offentlige tjenester være tilgjengelig der brukerne befinner seg enn å lokke dem inn gjennom en bestemt offentlig inngangsdør. For mange er Altinn-portalen det naturlige stedet å møte forvaltningen. For andre, eller til andre gjøremål, kan det være etatsportaler, sektorspesifikke møteplasser eller andre fellesarenaer som norge.no.
Uavhengig av møteplass og ytre ramme, kan Altinns teknologiske byggeklosser – vi kaller dem tjenestetyper- gjenbrukes til å gjøre kommunikasjonen mulig. Bakenfor nettstedene og andre fora som brukerne velger å besøke. Vi kaller dette portaluavhengighet.
Portaluavhengighet er noe av det nye i Altinn, som gjennom Altinn II programmet har gjennomgått en gradvis videreutvikling av løsningen med små og store nylanseringer gjennom hele 2010 og 2011.
Ikke bare skjemaer
Fra starten i 2003 og til i dag er fortsatt innsendingstjenesten det mest brukte elementet i Altinn-løsningen. Dette er egentlig skjema som blir utviklet inne i Altinn-programvaren, presenteres i Altinn-portalen og fylles ut der. Svarene sendes til den etaten som eier skjemaet (tjenesteeieren). Svardata kan også sendes fra dedikerte fagsystemer (sluttbrukersystemer), mest vanlig for økonomiske data i forbindelse med regnskap og årsoppgjør.
I prinsippet er det ingen ting i veien for at selve skjemaet kan presenteres andre steder enn i Altinn. Selv om «motoren» befinner seg der.
Altinns meldingstjeneste gjør det mulig for etaten å sende data til brukerens elektroniske postkasse (meldingsboks). Der legges normalt kopi av innsendte skjemaer, men den kan også brukes for andre beskjeder fra det offentlige, som for eksempel svar på søknader. Skatteoppgjøret er den mest brukte meldingstjenesten hittil. Et viktig poeng er at tjenesten ganske automatisk kan settes opp til å ivareta e-forvaltningsforskriftens krav om utsending på papir hvis meldingen ikke er lest innen et gitt tidspunkt.
Også her kan etatene velge å fri seg fra Altinn-portalen. Noen sluttbrukersystemer henter innhold fra meldingsboksen, og noen etater er klare for å teste ut presentasjon i egen portal. NAV er blant de som tenker på hvordan dette kan brukes.
I Altinn utvikles det stadig nye elementer for å la de enkelte samfunnsborgerne vite hva forvaltningen vet om dem. I tillegg til meldingstjenesten har vi forhåndsutfylling i skjemaer og – for første gang i Altinn II – innsynstjenester. Gjennom denne kan registerdata, attester osv. om innloggede brukere gjøres tilgjengelig for dem selv, eller andre de ønsker å gi opplysningene til. Brønnøysundregistrene har nettopp lansert tilgang til firmaattest, regnskapstall og andre «Produkter og tjenester» i Altinn.
Samhandling på tvers
Så langt har det meste handlet om å sikre dataleveranser fra én person eller bedrift til én mottaker. Kompleksiteten i den tekniske løsningen blir vesentlig større når vi nå har lagt til rette for manges kommunikasjon med mange.
Mye kommunikasjon med det offentlige berører flere innbyggere, familien, styret, husstanden eller ulike rollehavere i en bedrift. De kan ha behov for å rapportere sammen eller for ulike deler av en prosess. Motsatt kan det være ulike etater som trenger (og har krav på) ulike deler av den informasjonen som rapporteres i forbindelse med for eksempel ansettelser, lønnsutbetaling eller melding om yrkesskade.
Også dette handler om å møte brukeren der den enkelte befinner seg; å ta utgangspunkt i hva brukeren opplever som en helhetlig prosess heller enn forvaltningens inndeling i ansvars- og forvaltningsområder.
Juridiske og organisatoriske forhold rundt dette er foreløpig noe uklart. Men Altinn skal være klar til å hanskes med kommunikasjon mellom flere parter, til ulike tider og med ulike mottaksorganer. Mange har startet på jobben med å sy sammen samhandlingstjenester i Altinn. På Altinndagen 30. august presenterte Vegdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene skisser og planer som i sum vil stille ekstreme krav til denne funksjonaliteten. Men som vi er innstilt på å håndtere.
Styrt av mange
Midt i alt dette er første bud at det vi allerede har skal fungere til enhver tid. Vi har møtt utfordringer i daglig drift når nye metoder og funksjoner skal implementeres i en infrastruktur som har gjort seg selv ganske uunnværlig året og døgnet rundt.
En annen utfordring er at tjenesteeiernes behov er varierende og uten ende. Med «Digitalt førstevalg» som rettesnor er stadig flere etater klare for komplekse elektroniske løsninger og Altinn har en nøkkelrolle for å gjøre det mulig. Uten prioritering må vi nødvendigvis også bli en bremsekloss.
Selv om Altinn har ganske klare styringssignaler fra overordnet departement, skal vi stå til tjeneste for organer underlagt andre departementer med andre mål og prioriteringer. Alle nye ønsker om videreutvikling av Altinn må nødvendigvis prioriteres i forhold til samfunnsnytten. Funksjonalitet som er til nytte for mange, er lettere å forsvare enn løsninger som tilfredsstiller en enkelt etat eller sektor. Funksjonalitet som krever store omlegginger må begrunnes bedre enn enkle justeringer.
Det gir styringsutfordringer, men kan også stille nye krav til for eksempel avtalestruktur og prismodell. Samtidig skal vi finne en plass for Altinns infrastruktur i samspill med andre felles satsinger i forvaltningen.
Det er derfor DIFIs arbeid med å avklare nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor blir så viktig. Konkurranse er selvsagt i private bedrifter og mange vil levere ganske like produkter. I det offentlige skal vi samarbeide om optimal bruk av skattepenger og ikke lage det samme mange ganger.
I det offentlige er vi alle styrt av politiske vedtak og departementale prioriteringer. Men i bunnen av det hele finnes det byråkrater som ser muligheter, fremmer ønsker og synliggjør behov. Altinn kommer til å bli det vi alle er sammen om å ville.
—-
Dette gjesteinnlegget er skrevet av Cat Holten, som jobber som programleder for Altinn i Brønnøysundregistrene.
Godt å lese at dere har en så åpen holdning til fremtidig utvikling. Selv tror jeg FAD/DIFI/norge.no/Altinn har en tendens til å kraftig overspille borgernes behov for å forholde seg til det offentlige ett sted. Hverken Altinn eller norge.no vil slik jeg ser det være i stand til å ta de store trafikkmengdene fra de etatsspesifikke nettstedene, ganske enkelt fordi flertallet av borgerne VET hvem som steller med veier, pensjon, uføretrygd, byggetillatelser og annet – for ikke å snakke om at etatssitene stort sett alltid vil komme høyere opp i Google-søk.
Jeg skulle likt å se dokumentert påstanden «For mange er Altinn-portalen det naturlige stedet å møte forvaltningen.» Jeg tror dette er ren ønsketenkning. Derfor skulle jeg også ønske at man forlot tanken om at brukerne primært skal forholde seg til Altinn, og i stedet bestrebet seg på å lage en motor som er så fleksibel at den kan brukes av alle karosseriene, og så bra at brukeren aldri trenger å åpne panseret.
Evind, jeg tror du har helt rett i at etatenes egne nettsteder fortsatt vil være viktigste kilder til informasjon og tjenester innenfor etatenes forvaltningsområder. Altinn har aldri tatt mål av seg til å gjøre etatenes nettsteder overflødige. Det er da også en av grunnene til at Altinn II har utviklet portaluavhengige tjenester, det vil si at f.eks. Altinn sin meldingsboks kan framstå som etatens (eller f.eks. Min side) sin egen meldingsboks.
Den viktigste suksessfaktoren bak at 90-95 prosent av næringslivet rapporterer skatt, mva, aksjonærregisteroppgaver, lønns- og trekkoppgaver via Altinn, er at Altinn helt siden starten (for snart 8 år siden) har støttet integrasjon mot 3. partsleverandører. Over 60 leverandører av årsoppgjørs-, regnskaps-, lønns- og personalprogramvare har utviklet integrasjon mot Altinn. Store deler av næringslivet leverer skjemaene gjennom Altinn uten å være innom Altinn.no i det hele tatt.
Altinn er med andre ord 2 ting: Altinn-plattformen er en PaaS-(Platform as a Service-)løsning som etater kan bruke til å lage tjenester, gjerne i samhandling med andre etater som er involvert i beslektede prosesser overfor innbyggerne eller bedriftene.
Altinn-portalen har en snevrere målgruppe enn Altinn-plattformen. Siden Morten A. Meyer startet opp Min side, har Altinn.no bare vært beregnet på næringslivet. Dette kan være vanskelig å forstå for menigmann, når media hver vår henviser innbyggerne til Altinn for å finne selvangivelsen, men egentlig er det Skatteetaten.no som er riktig inngangsport for selvangivelse for lønnstakere og pensjonister.
Likevel – næringslivet har gjentatte ganger gitt uttrykk for at de ønsker alle skjemaer, tjenester og overordnet informasjon om regelverk på ett sted. I skjemakatalogen på Altinn.no finner de over 850 skjemaer. De kan hente kopi av firmaattest og formidle til tredjepart. De kan rapportere til en rekke forskjellige etater via en innlogging og de får all korrespondanse til bedriften fra det offentlige samlet på ett sted. I brukerundersøkelser blant 2000 næringslivsledere svarer rundt 90 prosent at de ønsker alle offentlige næringslivsskjemaer + overordnet regelverksinformasjon i Altinn – se https://www.altinn.no/no/Toppmeny/Om-Altinn/Arsmeldinger—statistikk—brosjyrer/Brukerundersokelser-sporreundersokelser-om-Altinn/.
Seinere i høst blir Altinn-portalen bedre for etablerere og små/mellomstore bedrifter som søker informasjon og veiledning. Da blir nettstedene Bedin og Bedriftshjelp faset inn i Altinn (i det vi kaller Informasjonsportalen, dvs. før innlogging). Det vil forhåpentligvis gjøre Altinn.no til en enda viktigere portal for næringslivet.
Takk for grundig svar. Jeg tror sikkert det stemmer at næringslivsaktører foretrekker å forholde seg til Altinn.
Min innvending handler om enkeltbrukere/borgere – jeg vil se bevis før jeg tror ett sekund på at de _foretrekker_ å bruke Altinn fremfor etatssiter.
Et annet moment jeg gjerne skulle sett at dere var mer opptatt av, er dette med skjemaer. Hvorfor fortsetter vi å ta utgangspunkt i at alt skal være papir i onlineversjon? Når vi designer en ny prosess, en ny webtjeneste, et bestillingsløp eller hva som helst, så gjør vi det med tanke på brukere som til daglig bestiller reiser, bruker nettbank osv. Hvorfor tviholder dere på at alt skal være _skjemaer_ som ligner på papirskjemaer? Eller ser det bare slik ut?
At innbyggere foretrekker Altinn, har vi nok aldri ment. Jeg synes Cat sier det best sjøl: at det er ” lettere å la offentlige tjenester være tilgjengelig der brukerne befinner seg enn å lokke dem inn gjennom en bestemt offentlig inngangsdør”. Så den diskusjonen er vi vel ferdig med.
Men kommentaren din om skjemaer er veldig viktig. Alt for mange webskjemaer – også i Altinn – er bare nettversjoner av de gamle papirskjemaenes struktur og innhold. Dette er det etatene sjøl som styrer, innafor rammene av tilgjengelige skjemaverktøy.
Du vet kanskje at det finnes retningslinjer for brukergrensesnitt i offentlige skjemaer (ELMER)? Her er det et sentralt poeng at skjemaet skal tilpasse seg brukeren, med sporvalg (sider hoppes over) og svaravhengige spørsmål (som gjøres utilgjengelig for alle de ikke angår). Skjemaet skal også utstyres med konteksttilpassede hjelpetekster (selvvalgt hjelpetekst) som brukeren selv kan hente fram når og hvis han ønsker det, i den aktuelle situasjonen han befinner seg i når behovet oppstår.
Brønnøysundregistrene, men ikke Altinn, har ansvaret for ELMER-retningslinjene som er forvaltningsstandard for næringsskjemaer og foreslått av Standardiseringsrådet som obligatorisk også for innbyggerskjemaer. Likevel er det altså etatene selv som må ta i bruk disse mulighetene når de konstruerer skjemaer. Vi kan være skjønt enige om at disse mulighetene brukes for lite, men det er blant annet et spørsmål om kompetanse og ikke minst om økonomi og tid. Det er billigere og raskere å kopiere det gamle.
Igjen, takk for gode svar. Skjønner at ting ikke er så ille som jeg trodde. bra!
Skjønner vi er enige om etatssiter vs. Altinn, det er godt å vite.
Kjenner litt til Elmer og vet at dere ikke har ansvaret. Det jeg har sett av muligheter i Altinn-GUIet nylig virker veldig papirskjemainspirert, men det kan være utførerne mer enn mulighetene som begrenser.
Heilt einig med Eivind Lund i at portal-tankegangen om Altinn som det naturlege sentrum i solsystemet er betydeleg overdriven og litt gammaldags.
Som Altinn-brukar som tastar inn skjemaopplysningar manuelt kvart år (kor mange er det eigentleg som brukar Altinn slik?) ser eg også store mulegheiter for forbetring. Eg blir ganske lei av å skriva inn namn og adresse på kvart einaste hjelpeskjema, det er slikt som systemet bør klara når eg har identifisert meg gjennom innlogginga.
Det er å håpa at Altinn frigjer seg meir frå portaltanken og tenkjer endå meir distribuert i framtida.
Tusen takk for innspill på innlegget. Jeg håper jeg har rett når jeg oppfatter kommentarene som støtte til vårt videre arbeid og satsing på det vi kaller «portal- og kanal-uavhengighet».
Det skal nå være mulig for etatene å benytte Altinn som «tjenestemotor» uten at brukerne trenger å føle at de blir sendt rundt omkring, eller tvunget inn på steder de ikke har noe forhold til. Vi var nok ikke så «modne» i denne tankegangen da vi skrev kravene til Altinn II for en del år siden, men vi har fått til en del og dette er et område vi jobber videre med.
Det er nok flere endringer i plattformen som må til for at vi skal få til fullgod portaluavhengighet, men målet vårt er i alle fall at plattformen skal kunne brukes av alle etater, og at det er opp til etaten å bestemme hvor brukeren skal finne tjenestene.
Denne kommentaren gjør meg glad. Det som er litt trist, er at den tankegangen dere ikke var «så modne i», ikke er noe nytt. Det var nok av kritiske røster som sa at det var lurere å lage løsninger folk trengte enn å lage løsninger som trengte folk. Ref. for eksempel norge.no og minside.nos massive fiasko med tanke på antall brukere de første årene. Jeg håper signalene dere sender ut nå også betyr at dere vil være med lydhøre for innspill fra det norske webfagmiljøet og de ulike etatene – vi sitter på mye kunnskap og mange erfaringer dere tilsynelatende kan ha god bruk for. Men uansett, bra kommentar og veldig bra målbeskrivelse i siste setning!
Hei, morsomt å lese dialogen. Etter 2 dager på IKT-fou innsats konferanse opplever jeg at vi har en stor utfordring med å fortelle akademia, tjeneste-eiere og borgere hva Altinn nå har blitt. Kanskje vi nesten burde vurdert å bytte navn slik at Altinn kun ble portalen for næringslivet og at samhandlingsmotoren og all den flotte funksjonaliteten her fikk et nytt navn for bedre å kommunisere hva det er vi har under panseret. Når jeg snakker om Altinn i utlandet har jeg kalt det eGovernment Collaboration Engine for bedre å forklare hva det er.
Ja, helt enig. Jeg ønsker meg egentlig et eget nøytralt domenenavn for plattformen som for eksempel forvaltningsplattformen.no eller liknende(og kortere:-). Da ville rollene blitt mye tydeligere, og det ville være enklere å forstå hva vi ønsker å oppnå.
Det kan godt hende et annet navn hadde vært bedre. Men ideelt sett skulle dette ikke hett noe borgerne behøvde å forholde seg til eller forstå overhodet – på samme måte som de slipper å vite hva de ulike delene av bilmotoren deres heter og hvem som har lagd dem – bare for å tviholde på analogien du innledet med.
Beklager, uttrykte meg nok litt klossete. Det jeg mente var at plattformen i seg selv ikke skal sees eller oppfattes av brukerne, det er portaler eller andre kanaler som sørger for synligheten – og navnet bør reflektere dette.
Det roper jeg et høyt og uironisk Hurra! for.
Tilbake til motoren
Er det lurt at bilane berre kan leverast med _ein_ statsutvikla motor? Kan det tenkjast at konkurranse-elementet blir svekka av dette?
Synest elles at tankane om ein «usynleg» plattform som kan brukast av mange, er god.
Jeg kan for lite om motorer. Men for meg virker det lurt om (tjeneste uten navn) tilbyr alt vi trenger for å lage en bil, utenom karosseriet. Også kan vi selv velge om det skal være en verditransport, en lastebil eller et terrengkjøretøy. Og så videre.
Vet ikke om dette er rette forum. Men på vår debatt-side er det kommet inn dette hjertesukket:
Frank
12. oktober 2011 15:40:09
ALTINN aldersdiskriminerer
Jeg har 2-3 faste passord som jeg bruker litt forskjellig. Et «slurve-passord» som jeg bruker alle steder og som det ikke er så farlig med. Og så har jeg noen litt mer vriene. Og så begynner hukommelsen å svikte litt med årene.
Jeg er innom ALTINN 5-6 ganger i året. Når jeg skal inn der, tror jeg at jeg har brukt et mer avansert passord enn det jeg faktisk har brukt. Derfor har jeg ofte bommet ved første forsøk og kommet greit inn på neste.
Men nå har disse statsansatte paranoide byråkratene stengt meg ute. Hvorfor? Jo – fordi de «gjentatte ganger» har merket seg at det er forsøkt med galt passord på min ALTINN-konto!
Sånt går da ikke an. Hadde jeg holdt på i ett sett med 8-10 forsøk samme dagen, skulle jeg ikke ha sagt noe. Men dette går over alle støvleskaft!
Nettstedet er seniornett.no
Bra artikkel. Litt pussig å sammenligne altinn med en motor som står i flere karroserier samtidig. Det er ikke motoren som bestemmer hvor kjøretøyet skal kjøre. Hvorfor ikke sammenligne med altinn med posten i steden? Det som sendes kan være ulikt og sendes fra ulike steder. Du trenger bare å legge det i postkassen, så sørger posten for å distribuere det til riktig etat.
Det sies at vi ikke har kommet langt nok.
Dette skjedde også Forrige år.
Hvor er SkatteDiriktøren i dette.
Hvem har styrt og er ansvarlig for PROGRAMMERINGEN av de SYSTEMER som ALTINN inneholder.
Dere har brukt flere MILLIARDER NORSKE KRONER PÅ et PROSJEKT SOM ER ”NONSENS”.
DERE HAR IKKE BEGREP OM PENGESTYRING ELLER DATA
Med tanke på elendigheitene i Altinn dei siste dagane, er det freistande å kommentera tittelen på blogginnlegget: «Altinn – større krefter under panseret».
Det kan faktisk verka som Altinn (eigarane) har vorte freista til å plassera ein litt for stor motor i høve typegodkjenninga for køyretøyet. Vanlegvis endar det med avskilting, eller ei saftig bot..