For de fleste – blant de som i det hele tatt er opptatt av slikt – er Altinn en portal for å håndtere norske bedrifters kommunikasjon med det offentlige. Det er viktig nok for dialogen mellom forvaltning og næringsliv. Men fra første stund har det vært meningen at den store offentlige satsingen som må til for å sikre denne gruppens kontakt med det offentlige, også skal komme til nytte for andre.

Som de fleste bilister, tar nettbrukeren den underliggende teknologien som en selvfølge, og slik skal det være. Motoren starter når man vrir om nøkkelen. Skjemasvarene havner hos riktig etat når man trykker ”send”. Men i motsetning til bilen har nettløsningene motor og funksjonalitet som kan brukes av flere karosserier samtidig.

Det fins mange flere innbyggere enn det fins bedrifter. Uansett brukergruppe er behovene for teknisk infrastruktur ganske like når data skal tilrettelegges, distribueres og oppbevares i en relasjon til offentlig sektor. Og, det er jo de samme menneskene, med den samme kompetansen, som kommuniserer med det offentlige uansett om det er i rollen som skattebetaler, regnskapsfører eller lagleder for fotballaget.

Portaluavhengig infrastruktur

I e-forvaltningens tidsalder er det lettere å la offentlige tjenester være tilgjengelig der brukerne befinner seg enn å lokke dem inn gjennom en bestemt offentlig inngangsdør. For mange er Altinn-portalen det naturlige stedet å møte forvaltningen. For andre, eller til andre gjøremål, kan det være etatsportaler, sektorspesifikke møteplasser eller andre fellesarenaer som norge.no.

Uavhengig av møteplass og ytre ramme, kan Altinns teknologiske byggeklosser – vi kaller dem tjenestetyper- gjenbrukes til å gjøre kommunikasjonen mulig. Bakenfor nettstedene og andre fora som brukerne velger å besøke. Vi kaller dette portaluavhengighet.

Portaluavhengighet er noe av det nye i Altinn, som gjennom Altinn II programmet har gjennomgått  en gradvis videreutvikling av løsningen med små og store nylanseringer gjennom hele 2010 og 2011.

Ikke bare skjemaer

Fra starten i 2003 og til i dag er fortsatt innsendingstjenesten det mest brukte elementet i Altinn-løsningen. Dette er egentlig skjema som blir utviklet inne i Altinn-programvaren, presenteres i Altinn-portalen og fylles ut der. Svarene sendes til den etaten som eier skjemaet (tjenesteeieren).  Svardata kan også sendes fra dedikerte fagsystemer (sluttbrukersystemer), mest vanlig for økonomiske data i forbindelse med regnskap og årsoppgjør.

I prinsippet er det ingen ting i veien for at selve skjemaet kan presenteres andre steder enn i Altinn. Selv om «motoren» befinner seg der.

Altinns meldingstjeneste gjør det mulig for etaten å sende data til brukerens elektroniske postkasse (meldingsboks). Der legges normalt kopi av innsendte skjemaer, men den kan også brukes for andre beskjeder fra det offentlige, som for eksempel svar på søknader. Skatteoppgjøret er den mest brukte meldingstjenesten hittil. Et viktig poeng er at tjenesten ganske automatisk kan settes opp til å ivareta e-forvaltnings­forskriftens krav om utsending på papir hvis meldingen ikke er lest innen et gitt tidspunkt.

Også her kan etatene velge å fri seg fra Altinn-portalen. Noen sluttbrukersystemer henter innhold fra meldingsboksen, og noen etater er klare for å teste ut presentasjon i egen portal. NAV er blant de som tenker på hvordan dette kan brukes.

I Altinn utvikles det stadig nye elementer for å la de enkelte samfunnsborgerne vite hva forvaltningen vet om dem. I tillegg til meldingstjenesten har vi forhåndsutfylling i skjemaer og – for første gang i Altinn II – innsynstjenester. Gjennom denne kan registerdata, attester osv. om innloggede brukere gjøres tilgjengelig for dem selv, eller andre de ønsker å gi opplysningene til. Brønnøysundregistrene har nettopp lansert tilgang til firmaattest, regnskapstall og andre «Produkter og tjenester» i Altinn.

Samhandling på tvers

Så langt har det meste handlet om å sikre dataleveranser fra én person eller bedrift til én mottaker. Kompleksiteten i den tekniske løsningen blir vesentlig større når vi nå har lagt til rette for manges kommunikasjon med mange.

Mye kommunikasjon med det offentlige berører flere innbyggere, familien, styret, husstanden eller ulike rollehavere i en bedrift. De kan ha behov for å rapportere sammen eller for ulike deler av en prosess. Motsatt kan det være ulike etater som trenger (og har krav på) ulike deler av den informasjonen som rapporteres i forbindelse med for eksempel ansettelser, lønnsutbetaling eller melding om yrkesskade.

Også dette handler om å møte brukeren der den enkelte befinner seg; å ta utgangspunkt i hva brukeren opplever som en helhetlig prosess heller enn forvaltningens inndeling i ansvars- og forvaltningsområder.

Juridiske og organisatoriske forhold rundt dette er foreløpig noe uklart. Men Altinn skal være klar til å hanskes med kommunikasjon mellom flere parter, til ulike tider og med ulike mottaksorganer. Mange har startet på jobben med å sy sammen samhandlingstjenester i Altinn. På Altinndagen 30. august presenterte Vegdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene skisser og planer som i sum vil stille ekstreme krav til denne funksjonaliteten. Men som vi er innstilt på å håndtere.

Styrt av mange

Midt i alt dette er første bud at det vi allerede har skal fungere til enhver tid. Vi har møtt utfordringer i daglig drift når nye metoder og funksjoner skal implementeres i en infrastruktur som har gjort seg selv ganske uunnværlig året og døgnet rundt.

En annen utfordring er at tjenesteeiernes behov er varierende og uten ende. Med «Digitalt førstevalg» som rettesnor er stadig flere etater klare for komplekse elektroniske løsninger og Altinn har en nøkkelrolle for å gjøre det mulig. Uten prioritering må vi nødvendigvis også bli en bremsekloss.

Selv om Altinn har ganske klare styringssignaler fra overordnet departement, skal vi stå til tjeneste for organer underlagt andre departementer med andre mål og prioriteringer. Alle nye ønsker om videreutvikling av Altinn må nødvendigvis prioriteres i forhold til samfunnsnytten. Funksjonalitet som er til nytte for mange, er lettere å forsvare enn løsninger som tilfredsstiller en enkelt etat eller sektor. Funksjonalitet som krever store omlegginger må begrunnes bedre enn enkle justeringer.

Det gir styringsutfordringer, men kan også stille nye krav til for eksempel avtalestruktur og prismodell. Samtidig skal vi finne en plass for Altinns infrastruktur i samspill med andre felles satsinger i forvaltningen.

Det er derfor DIFIs arbeid med å avklare nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor blir så viktig.  Konkurranse er selvsagt i private bedrifter og mange vil levere ganske like produkter. I det offentlige skal vi samarbeide om optimal bruk av skattepenger og ikke lage det samme mange ganger.

I det offentlige er vi alle styrt av politiske vedtak og departementale prioriteringer. Men i bunnen av det hele finnes det byråkrater som ser muligheter, fremmer ønsker og synliggjør behov. Altinn kommer til å bli det vi alle er sammen om å ville.

—-

Dette gjesteinnlegget er skrevet av Cat Holten, som jobber som programleder for Altinn i  Brønnøysundregistrene.

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: +4 (from 6 votes)