FORNYINGS- OG IKT-BLOGGEN

Regjeringen vil fulldigitalisere forvaltningen. Hva dette betyr står det mer om i Regjeringens digitaliseringsprogram. For å nå målene som er satt, må vi sannsynligvis endre noen lover.

Et sentralt mål i programmet er at regjeringen nå vil bort fra papirpost. Hvis digital post skal være hovedregelen, krever dette justeringer av forvaltningslovens krav. Nå må nemlig godkjenning innhentes hvis du for eksempel skal få forvaltningens vedtak tilsendt til en digital postkasse. Men er det kanskje andre regler som i dagens praksis gjør digital post og digitale saksbehandlingssystemer til en annenrangs løsning?

FAD har nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere fra ni departementer og fire direktorater for å få kastet lys over hvilke prosesser som må i gang for at de digitale løsningene bli førstevalget. Arbeidsgruppens deltakere er en meget kompetent forsamling, som har lang erfaring med denne type spørsmål. Allikevel er det ikke til å komme bort fra at det kan være utfordringer i lover og forskrifter som ikke blir fanget opp, og som vil ha betydning for om forvaltningen kan ta i bruk digitale løsninger i sin kommunikasjon med deg og meg.

Derfor spør vi deg – hvilke regler mener du hindrer digitalisering av forvaltningen?

Det kan for eksempel være regler som tilsynelatende åpner for digitalisering, men som ved et nærmere blikk krever innsending av bekreftede dokumenter el.l. Det kan også være at deling av informasjon mellom etater er gjort vanskeligere enn nødvendig pga dårlig sammenheng mellom de ulike sektorers regelverk. Vår oppfordring til deg er derfor å rope ut om de regelendringer du tror vil gjøre det mulig å utnytte potensialet som ligger i digitalisering av offentlig sektor.

Vi vil ha forslag fra deg som kan tenke utenfor boksen: ingen endring er for stor – ingen er for liten! Vel, ikke på dette stadiet i arbeidet i hvertfall

Norge trenger en sterk og effektiv forvaltning for å levere gode tjenester til innbyggere og næringsliv. Dagens forvaltning er bra og har høy tillit i befolkningen. Regjeringen ønsker å gjøre den enda bedre. Vi vil gjøre det enklere for innbyggerne og næringslivet å bruke tjenester og kommunisere med det offentlige og skal derfor digitalisere offentlige tjenester og tjenesteproduksjon.

Regjeringens digitaliseringsprogram som statsministeren og jeg la fram i dag, forteller hva vi vil og hvordan vi vil gjøre det. Digitaliseringsprogrammet signaliserer en viktig endring. Nettbaserte tjenester, ikke papirpost, vil bli hovedregelen for forvaltningens møte med innbyggere og næringsliv. I dag må du gi uttrykkelig godkjenning for å motta digital post fra forvaltningen. I fremtiden vil dette prinsippet snus. Du vil motta posten digitalt med mindre du reserverer deg.

Regjeringen tar sikte på at du som innbygger skal

• tilbys flere, bedre og smartere digitale tjenester. Offentlige tjenester fra ulike virksomheter skal kobles sammen i én og samme nettjeneste dersom tjenestene logisk hører sammen. Slik kan du få utført tjenester fra flere offentlige etater i ett og samme ærend.
• få post fra forvaltningen tilsendt til én sikker, digital postkasse. Du vil motta varsel på sms eller e-post når du har mottatt et digitalt brev fra det offentlige. All post fra forvaltningen kommer samlet til ett sted og ikke i mange forskjellige postkasser om du ikke reserverer deg mot dette.
• slippe å oppgi kontaktinformasjon slik som e-postadresse og mobiltelefonnummer flere ganger til ulike etater.

Et godt og effektivt digitalt møte med det offentlige krever et samordnet politisk grep på flere områder. For det første vil regjeringen gjennomgå regelverket slik at lover og forskrifter ikke står i veien for utviklingen av digitale tjenester og digital saksbehandling.

For det andre vil vi utvikle noen felles IKT-løsninger, som offentlige virksomheter skal bruke til å lage flere gode digitale tjenester. Vi vil blant annet fremme utbredelse av eID for tjenester som krever den høyeste sikkerheten, til hele befolkningen. Vi vil tilby alle innbyggere en digital postkasse, og samle innbyggernes digitale kontaktinformasjon som epostadresse og mobiltelefonnummer i et felles register. Vi vil også videreutvikle Altinn, samt forbedre grunndataregistre om personer (Folkeregisteret, bedrifter (Enhetsregisteret) og eiendom (Matrikkelen) for felles bruk i det offentlige.

For det tredje vil vi ha sikkerheten og personvern i fokus. De felles IKT løsningene i staten skal være effektive, robuste og ivareta sikkerheten, slik at opplysninger brukes til riktige formål og ikke kommer på avveie. Regjeringen vil legge frem nye nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten.
Programmet regjeringen nå har lagt fram gir et langsiktig perspektiv for utviklingen av offentlige tjenester. Det vil ligge til grunn for utvikling av digitale arbeidsprosesser i forvaltningen. Og det vil være regjeringens plan for videre arbeid med digitalisering av offentlig sektor.

Vi vil gjerne ha dine innspill, enten det gjelder lover og forskrifter som bør tilpasses digital forvaltning, hva som er den beste løsningen for digital postkasse eller hvordan vi samordner departementenes arbeid med IKT-utvikling og styringen av felleskomponentene slik at de ivaretar offentlig sektors samlede behov.

Jeg tror digitaliseringen vil styrke og forbedre offentlig sektor i de kommende årene. Digitalisering vil gi et bedre og raskere møte med offentlig sektor for innbyggere og næringsliv. Og det vil gi bedre ressursbruk i offentlig sektor.

I veikanten, langs den ruglete asfaltveien hvor støv, biler, mopeder og auto rickshawer kjører sikksakk i et velfungerende, varig virrvar og er et levende vitnemål til selvorganiseringens styrker og farlige svakheter — der ser en skranglebussristet liten gruppe nordmenn plutselig et tynt bomullsteppe foran en mann som sitter i svingen, og på teppet et tjuetalls fisk nydratte opp av elva, alle på en meter eller så. Rett ved står en Ganesja-statuett med brennende røkelse og lys, og jordene bak er brunsvidde, tørre. — Der er det, det fremmedartede India vi kjenner igjen fra tv og skolebøker, tenker vi, og vi legger ekstra merke til det — fordi mennesker først legger merke til det som skiller seg ut.

(mer…)

Brussel, 16.juni 2011, og et voldsomt styrtregn hamrer i taket på den gigantiske hallen av ornamentert jern og glass.  Taleren må stoppe opp, overdøvet av naturkreftene.

I salen kaster 1400 IT-politisk engasjerte seg over sine iPader, smartfoner og bærbare PC-er, og oppdager at nok en gang er det trådløse nettet overbelastet og nede. Men stemningen er god, regnet mildner raskt og opp på scenen kommer kommisær Kroes for å dele ut årets Hack4Europe-priser, åtte priser til spennende prosjekter for gjenbruk av offentlig informasjon og kulturarv i Europa. Det er Digital Agenda Assembly 2011, Europas fremste møteplass for de IKT-politisk interesserte, og hvor alle de forskjellige temaene som tilhører  Digital agenda for Europa skal diskuteres, presenteres og kritiseres fra morgen til sen kveld i to dager, og hvor programmere, forretningsfolk og byråkrater vandrer rundt i Belgias bilmuseum og prater om dagens problemer og fremtidens agenda omgitt av 120 år med industriell og teknisk nyskapningshistorie. (mer…)

Mulighetene for å utvikle og ta i bruk nye og smartere velferdsløsninger er åpenbare, for eksempel innen helse- og omsorgssektoren. Dette er også et område hvor vi i framtiden vil oppleve et skrikende behov for kompetanse og ansatte. Da er det viktig at vi i dag er i stand til å se mulighetene, ta gode beslutninger og til å bruke disse tjenestene på en god og sikker måte.

Alt dette er for lengst satt på agenda til regjeringen – den digitale agendaen. Målet med arbeidet er å utvikle en strategi som skal fremme verdiskaping og bidra til en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling gjennom bruk av ikt.

Mye å hente
Vi har fortsatt mye å hente på en smartere og mer avansert bruk av teknologi, koblet til omstillingsevne og innovasjonsdrevet tenkning. Vi må følge med den internasjonale utviklingen, der stadig flere tjenester er grenseoverskridende og der produkter blir «virtualisert» gjennom digitalisering. Utviklingen innen e-bøker er et godt eksempel på dette.

Den digitale agendaen angår oss alle. Internett er en plattform for kommunikasjon, informasjon, deling av kunnskap og kreativitet. «Det digitale» blir en stadig viktigere del av våre liv, men samtidig også mer «sosialt». For mange er nok ikke skillet mellom det digitale og det fysiske livet veldig markert, mens andre opplever terskelen som relativt høy eller uoverkommelig, og kanskje ønsker seg tilbake til tiden før Google og Facebook dukket opp. Hvordan vi forholder oss til denne utviklingen handler om valg, motivasjon, kompetanse og interesser. Ulikhetene er både sosiale og digitale. Det er ikke uten grunn at FN nylig har lansert tanker om å gjøre tilgang til internett til en menneskerettighet. (mer…)

For å opprettholde velferdsnivået og legge grunnlaget for en bærekraftig økonomisk vekst, må vi jobbe smartere og mer effektivt. Smart bruk og utvikling av IKT er et av Norges sterkeste kort for å bidra til dette. FAD har derfor startet et arbeid med å lage en nasjonal strategi med hovedmål å legge til rette for IKT-basert verdiskaping. Arbeidet med å gi strategien et innhold er i gang og vi har noen arbeidshypoteser om hva den bør inneholde. Vi er imidlertid langt fra å ha tenkt ferdig og ønsker forslag til hva strategien bør inneholde av mål, temaer og tiltak.

Men først litt om bakgrunnen. EU lanserte i fjor sin IKT-strategi for de neste ti årene: Digital Agenda for Europe (DAE). DAE har som sitt viktigste mål å bidra til å få Europa ut av den økonomiske krisen. Europa har fortsatt store økonomiske utfordringer og mange land har opplevd fall i de offentlige inntektene og kutt i offentlige velferdsgoder. Klimakrisen er også langt fra over. Etter EU har flere land, herunder våre naboland Sverige og Finland, fulgt etter og startet arbeidet med egne nasjonale digitale agendaer. (mer…)