Et sentralt mål i programmet er at regjeringen nå vil bort fra papirpost. Hvis digital post skal være hovedregelen, krever dette justeringer av forvaltningslovens krav. Nå må nemlig godkjenning innhentes hvis du for eksempel skal få forvaltningens vedtak tilsendt til en digital postkasse. Men er det kanskje andre regler som i dagens praksis gjør digital post og digitale saksbehandlingssystemer til en annenrangs løsning?

FAD har nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere fra ni departementer og fire direktorater for å få kastet lys over hvilke prosesser som må i gang for at de digitale løsningene bli førstevalget. Arbeidsgruppens deltakere er en meget kompetent forsamling, som har lang erfaring med denne type spørsmål. Allikevel er det ikke til å komme bort fra at det kan være utfordringer i lover og forskrifter som ikke blir fanget opp, og som vil ha betydning for om forvaltningen kan ta i bruk digitale løsninger i sin kommunikasjon med deg og meg.

Derfor spør vi deg – hvilke regler mener du hindrer digitalisering av forvaltningen?

Det kan for eksempel være regler som tilsynelatende åpner for digitalisering, men som ved et nærmere blikk krever innsending av bekreftede dokumenter el.l. Det kan også være at deling av informasjon mellom etater er gjort vanskeligere enn nødvendig pga dårlig sammenheng mellom de ulike sektorers regelverk. Vår oppfordring til deg er derfor å rope ut om de regelendringer du tror vil gjøre det mulig å utnytte potensialet som ligger i digitalisering av offentlig sektor.

Vi vil ha forslag fra deg som kan tenke utenfor boksen: ingen endring er for stor – ingen er for liten! Vel, ikke på dette stadiet i arbeidet i hvertfall

Regjeringens digitaliseringsprogram som statsministeren og jeg la fram i dag, forteller hva vi vil og hvordan vi vil gjøre det. Digitaliseringsprogrammet signaliserer en viktig endring. Nettbaserte tjenester, ikke papirpost, vil bli hovedregelen for forvaltningens møte med innbyggere og næringsliv. I dag må du gi uttrykkelig godkjenning for å motta digital post fra forvaltningen. I fremtiden vil dette prinsippet snus. Du vil motta posten digitalt med mindre du reserverer deg.

Regjeringen tar sikte på at du som innbygger skal

• tilbys flere, bedre og smartere digitale tjenester. Offentlige tjenester fra ulike virksomheter skal kobles sammen i én og samme nettjeneste dersom tjenestene logisk hører sammen. Slik kan du få utført tjenester fra flere offentlige etater i ett og samme ærend.
• få post fra forvaltningen tilsendt til én sikker, digital postkasse. Du vil motta varsel på sms eller e-post når du har mottatt et digitalt brev fra det offentlige. All post fra forvaltningen kommer samlet til ett sted og ikke i mange forskjellige postkasser om du ikke reserverer deg mot dette.
• slippe å oppgi kontaktinformasjon slik som e-postadresse og mobiltelefonnummer flere ganger til ulike etater.

Et godt og effektivt digitalt møte med det offentlige krever et samordnet politisk grep på flere områder. For det første vil regjeringen gjennomgå regelverket slik at lover og forskrifter ikke står i veien for utviklingen av digitale tjenester og digital saksbehandling.

For det andre vil vi utvikle noen felles IKT-løsninger, som offentlige virksomheter skal bruke til å lage flere gode digitale tjenester. Vi vil blant annet fremme utbredelse av eID for tjenester som krever den høyeste sikkerheten, til hele befolkningen. Vi vil tilby alle innbyggere en digital postkasse, og samle innbyggernes digitale kontaktinformasjon som epostadresse og mobiltelefonnummer i et felles register. Vi vil også videreutvikle Altinn, samt forbedre grunndataregistre om personer (Folkeregisteret, bedrifter (Enhetsregisteret) og eiendom (Matrikkelen) for felles bruk i det offentlige.

For det tredje vil vi ha sikkerheten og personvern i fokus. De felles IKT løsningene i staten skal være effektive, robuste og ivareta sikkerheten, slik at opplysninger brukes til riktige formål og ikke kommer på avveie. Regjeringen vil legge frem nye nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten.
Programmet regjeringen nå har lagt fram gir et langsiktig perspektiv for utviklingen av offentlige tjenester. Det vil ligge til grunn for utvikling av digitale arbeidsprosesser i forvaltningen. Og det vil være regjeringens plan for videre arbeid med digitalisering av offentlig sektor.

Vi vil gjerne ha dine innspill, enten det gjelder lover og forskrifter som bør tilpasses digital forvaltning, hva som er den beste løsningen for digital postkasse eller hvordan vi samordner departementenes arbeid med IKT-utvikling og styringen av felleskomponentene slik at de ivaretar offentlig sektors samlede behov.

Jeg tror digitaliseringen vil styrke og forbedre offentlig sektor i de kommende årene. Digitalisering vil gi et bedre og raskere møte med offentlig sektor for innbyggere og næringsliv. Og det vil gi bedre ressursbruk i offentlig sektor.

Det vi ser hele dagen ellers er noe annet: Moderne kjedelige kontorbygg og halvferdige konstruksjoner i mur og støpestein i hvert kvartal, PR-plakater for kurs i Java og C++ på annenhver strømstolpe. Vi ser mobilkiosker som pusher ferske sim-kort og påfyll til kun få rupis, gedigne glassbygg-campus omgitt av grønne designerparker som Snøhettas fineste arkitekter kunne skrevet under på — og så søppelhauger, støv og støy til å binde det hele sammen.

Det er det nye India vi besøker: Hvor alt finnes, fra den beste futurismen kloden kan by på til selvbekreftende bilder fra barndommens forestillinger om hete, støv og menneskemasser. Det er India med 1,2 milliarder mennesker, flere fattige enn det finnes innbyggere i hele i EU og hundre ganger så mange smart ungdom som får høykvalitets IT-utdanning per år enn i Norge. Det er et land hvor samtaler og setninger snor seg langsomt i snirkler den ene timen, uten noensinne å synes å nå helt frem, mens den digitale løsningen vi får se i timen etter, er så snorrett, presis og på sak som overhodet mulig.

Regjeringen lager en Digital Agenda for Norge. Det er her vi egentlig starter.

For å skrive en god agenda, må byråkrater og politikere ut og lytte, samtale og lære. Vi må stikke fingeren i jorda og hodet litt inn i himmelen. Og i IT-verden betyr det at vi også må lære om og av det indiske mirakelet. Vi må lære om hvordan India allerede nå er en integrert del av norsk IKT. Vi må lære om hvordan den norske IT-fremtiden vil være ennå tettere vevd sammen med den indiske.

Og hva lærer vi?

• Om hvordan effektiv logistikk og fokusert, enkel og ekstremt brukervennlig IT gjør det mulig å konkurrere i et marked med mikroskopiske marginer. Hvordan det gode IT-systemet for øyeblikkelig mobilbetaling og konto-oversikt gir en tillit og lojalitet som alternative løsninger ikke kan konkurrere med, og hvordan det løser problemer med lav kontantbeholdning og manglende mulighet til kreditt.
• Vi lærer om det det store id-prosjektet for unik id, blant annet hvordan alternativ bruk av teknologi kan skjære gjennom til problemets kjerne, og hvordan rask utrulling av særs fokuserte enkeltløsninger kan gi store resultater — men også om hvor vanskelig det faktisk er å tenke enkelt, finne det rette, og så attpåtil argumentere for det med suksess. De viser oss også hvordan selv den enkleste løsning ender opp med å ha uløste problemer og komplekse dilemma.
• Vi lærer om betydningen av sosial innovasjon for IT-bransjen, hvordan IT-verktøy kan gjøre store ting for alfabetisme og kontroll over eget liv og produkt, hvordan vekst og sosialt ansvar henger sammen.
• Vi lærer om spenningen mellom forskjellige kulturer: Om den byråkratiske mot den nye IT-drevne, språk, religion og regioner, politiske kulturer og mediehverdag — alt dette mangfoldet som skal være med inn i det nye India.
• Vi lærer om indisk elektronikk og hardware som en ny bransje i vekst, om lokal teknisk sertifisering og nanolaboratorium på øverste nivå til priser vi ikke kan drømme om engang her hjemme.
• Vi lærer om de felles og de forskjellige utfordringene i utdanning, og behovet for kompetanse, kompetanse og atter kompetanse.
• Vi lærer om hvordan den indiske bransjen virker med verden ellers, om prosjekter og erfaringer verden over, hvor de har laget løsninger som ligner på våre andre steder i verden, og hvor de sikter seg inn. Og vi lærer mye mer
• Og vi lærte om norske selskaper med mer avanserte prosjekter ute enn hjemme, om Hydros energipositive smartbygg lokalt og prosjekter verden over, om avanserte energi og transportløsninger, om mediers hverdag.

Noen lærdommer er litt overraskende:  Som at selskapet bak de største og flotteste campusparkene ga egne arkitektteam i jobb å sikre at alle utviklere alltid hadde utsikt til grønne trær og gress, rennende vann og himmel — for et klart sinn, som de sa. Det var en ren forretningsmessig vurdering i en bransje hvor ethvert kunnskapsfremmende konkurransefortrinn må utnyttes.

Ved porten ut av nanoteknologilabben til hotellet kjører bussen tett på en ti meter statue av guden Hanuman, velmalt og rik på ferske blomster. Videre ut til hotellet og flyplassen seiler vi forbi en gigantreklame for designer-hijaber ved siden av en like stor reklame for å finne Jesus i sitt hjerte — og en hærskare telekomselskap og mobiltelefonmerker. Her lever håndskrevne skjema og gummistempel side om side med biometrisk ID for alle, og nanobasert diagnostikk sammen med behovet for rent vann og strøm. Det som hele verdens mangfold blir synliggjort på et sted — og alle må lære å jobbe sammen. Den hardeste lærdommen ved å komme til Norge, fortalte en indisk Norges-ansvarlig til oss, var at en “mile” er ti kilometer, og ikke halvannen, som overalt ellers i verden. Alle andre ting tok de på strak arm. Noe å tenke på for oss.

De tallfestede gevinstene handler særlig om effektivisering, fordi elektroniske fakturaer kan behandles mer rasjonelt. Det er også andre fordeler, blant annet at de offentlige virksomhetene får bedre oversikt og kontroll over regningene sine. Analysene viser hvor viktig det er å legge trykk på innføringen av elektronisk faktura for betalingskrav til offentlig sektor.

Difi har en viktig rolle i dette arbeidet. Difi leder EU-prosjektet PEPPOL, som etablerer standarder og infrastruktur for elektronisk handel og elektronisk faktura i EU. Og nå er Difi i full gang med å etablere denne infrastrukturen i Norge. Det er flere komponenter i infrastrukturen, blant annet standarder, adresseregister og såkalte aksesspunkter, som spiller en nøkkelrolle i hvordan elektroniske fakturaer kan formidles fra avsender til mottaker. Du kan lese mer om dette på anskaffelser.no.

Og nå gjelder det at hver enkelt offentlig virksomhet kommer i gang så fort som mulig med å sørge for at fakturaer sendes dem elektronisk. Gevinstpotensialet er en drivkraft, men FAD vurderer også ulike former for pålegg. Regjeringen har allerede pålagt statsetatene å kunne ta i mot elektroniske fakturaer på standardformatet EHF, og fra 1. juli neste år skal etatene også stille krav til sine leverandører om EHF-faktura i forbindelse med nye kontrakter. FAD vurderer flere tiltak for å øke farten.

I forslaget fra Difi tas det til orde for å bruke både offentlige løsninger og markedsløsninger. Forslaget innebærer at man i første omgang tar i bruk meldingsboksen som allerede finnes i Altinn, som en fellesløsning for det offentlige. Det betyr i så fall at innbyggerne vil få all sin post fra det offentlige på ett sted, og i dette tilfellet i Altinn. Samtidig foreslår Difi at det parallelt skal påbegynnes et arbeid med å legge til rette for at kommersielle aktører også kan tilby innbyggerne å bruke deres digitale postkasse. Det betyr i så fall at innbyggerne selv kan velge hvilken digitale postkasse de ønsker å bruke. Difi foreslår at forvaltningen gjør sine meldinger tilgjengelig kostnadsfritt til de kommersielle aktørene.

Styring og forvaltning av meldingsboksen bør i følge forslaget i rapporten følge linjeansvaret i offentlig sektor. Rapporten foreslår videre at utvikling og drift bør skje som en reduksjon på sektorrammene til departementene basert på virksomhetenes gevinstpotensial.

FAD har nå sendt rapporten fra Difi på høring med frist for innspill fredag 2. desember. Rapporten og høringsbrevet finnes dere her. Vi oppfordrer alle som har innspill til å sende inn eller delta i debatten her på fornyingsbloggen!

StatRes er et system for utvikling og formidling av statistikk om staten. Navnet er en forkortelse for «statlig ressursbruk og resultater». Formålet er å få bedre kunnskap om hvor mye ressurser staten bruker, hva denne ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i de forskjellige statlige virksomhetene, og hva en får ut av disse aktivitetene og tjenestene.

SSB publiserer informasjon fra StatRes løpende etter hvert som resultatene foreligger. Fredag 21. oktober ble det for første gang publisert informasjon om ressursbruk og resultater innenfor innvandringsregulering, som i StatRes omfatter Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE).

Utlendingsdirektoratet (UDI) skal legge til rette for ønsket og lovlig innvandring, og sørge for at de som oppfyller vilkårene får komme til Norge. De fatter også vedtak om utvisning og bortvisning. Utlendingsnemda (UNE) er et domstolsliknende forvaltningsorgan til behandling av klager over avslag gitt av førsteinstansen UDI etter utlendingsloven og statsborgerloven.

Tallene som nylig ble publisert i StatRes viser at i 2010 var de totale utgiftene til UDI og UNE 4,2 milliarder kroner. 70 prosent av disse utgiftene gikk til å kjøpe oppholdsplasser. Dette er en tredobling siden 2007.

Antall behandlede saker i UDI i 2010 var 94 843 og har vært tilnærmet uendret i perioden 2007-2010. Behandlende saker vedrørende familieinnvandring steg til og med 2009 (20 962 behandlede saker), men falt i 2010 med 15 prosent sammenliknet med 2009. Dette er den sakstypen som har flest søknader, fulgt av søknader om statsborgerskap (16 948 saker i 2010).

Klager og omgjøringsanmodninger har steget med 54 prosent siden 2007 og i 2010 var det 18 353 saker. Av disse ble 1 373 saker helt eller delvis tatt til følge.

På SSB sine nettsider finner dere mer informasjon om temaet:

http://www.ssb.no/innv_statres/

http://www.ssb.no/vis/innv_statres/art-2011-10-21-01.html

Søk etter hashtaggen #ogdcamp på Twitter for å følge med på hva som skjer her i Warszawa, og bruk hashtaggen #offdata for å diskutere offentlige data i Norge! Les mer om arrangementet på nettsiden ogdcamp.org.

Norge er godt representert, og Difi, som har tatt over driften av data.norge.no, skal presentere det nye datahotellet (hotell.difi.no) i morgen. Datahotellet kan du lese mer om på bloggen på data.norge.no.

Som de fleste bilister, tar nettbrukeren den underliggende teknologien som en selvfølge, og slik skal det være. Motoren starter når man vrir om nøkkelen. Skjemasvarene havner hos riktig etat når man trykker ”send”. Men i motsetning til bilen har nettløsningene motor og funksjonalitet som kan brukes av flere karosserier samtidig.

Det fins mange flere innbyggere enn det fins bedrifter. Uansett brukergruppe er behovene for teknisk infrastruktur ganske like når data skal tilrettelegges, distribueres og oppbevares i en relasjon til offentlig sektor. Og, det er jo de samme menneskene, med den samme kompetansen, som kommuniserer med det offentlige uansett om det er i rollen som skattebetaler, regnskapsfører eller lagleder for fotballaget.

Portaluavhengig infrastruktur

I e-forvaltningens tidsalder er det lettere å la offentlige tjenester være tilgjengelig der brukerne befinner seg enn å lokke dem inn gjennom en bestemt offentlig inngangsdør. For mange er Altinn-portalen det naturlige stedet å møte forvaltningen. For andre, eller til andre gjøremål, kan det være etatsportaler, sektorspesifikke møteplasser eller andre fellesarenaer som norge.no.

Uavhengig av møteplass og ytre ramme, kan Altinns teknologiske byggeklosser – vi kaller dem tjenestetyper- gjenbrukes til å gjøre kommunikasjonen mulig. Bakenfor nettstedene og andre fora som brukerne velger å besøke. Vi kaller dette portaluavhengighet.

Portaluavhengighet er noe av det nye i Altinn, som gjennom Altinn II programmet har gjennomgått  en gradvis videreutvikling av løsningen med små og store nylanseringer gjennom hele 2010 og 2011.

Ikke bare skjemaer

Fra starten i 2003 og til i dag er fortsatt innsendingstjenesten det mest brukte elementet i Altinn-løsningen. Dette er egentlig skjema som blir utviklet inne i Altinn-programvaren, presenteres i Altinn-portalen og fylles ut der. Svarene sendes til den etaten som eier skjemaet (tjenesteeieren).  Svardata kan også sendes fra dedikerte fagsystemer (sluttbrukersystemer), mest vanlig for økonomiske data i forbindelse med regnskap og årsoppgjør.

I prinsippet er det ingen ting i veien for at selve skjemaet kan presenteres andre steder enn i Altinn. Selv om «motoren» befinner seg der.

Altinns meldingstjeneste gjør det mulig for etaten å sende data til brukerens elektroniske postkasse (meldingsboks). Der legges normalt kopi av innsendte skjemaer, men den kan også brukes for andre beskjeder fra det offentlige, som for eksempel svar på søknader. Skatteoppgjøret er den mest brukte meldingstjenesten hittil. Et viktig poeng er at tjenesten ganske automatisk kan settes opp til å ivareta e-forvaltnings­forskriftens krav om utsending på papir hvis meldingen ikke er lest innen et gitt tidspunkt.

Også her kan etatene velge å fri seg fra Altinn-portalen. Noen sluttbrukersystemer henter innhold fra meldingsboksen, og noen etater er klare for å teste ut presentasjon i egen portal. NAV er blant de som tenker på hvordan dette kan brukes.

I Altinn utvikles det stadig nye elementer for å la de enkelte samfunnsborgerne vite hva forvaltningen vet om dem. I tillegg til meldingstjenesten har vi forhåndsutfylling i skjemaer og – for første gang i Altinn II – innsynstjenester. Gjennom denne kan registerdata, attester osv. om innloggede brukere gjøres tilgjengelig for dem selv, eller andre de ønsker å gi opplysningene til. Brønnøysundregistrene har nettopp lansert tilgang til firmaattest, regnskapstall og andre «Produkter og tjenester» i Altinn.

Samhandling på tvers

Så langt har det meste handlet om å sikre dataleveranser fra én person eller bedrift til én mottaker. Kompleksiteten i den tekniske løsningen blir vesentlig større når vi nå har lagt til rette for manges kommunikasjon med mange.

Mye kommunikasjon med det offentlige berører flere innbyggere, familien, styret, husstanden eller ulike rollehavere i en bedrift. De kan ha behov for å rapportere sammen eller for ulike deler av en prosess. Motsatt kan det være ulike etater som trenger (og har krav på) ulike deler av den informasjonen som rapporteres i forbindelse med for eksempel ansettelser, lønnsutbetaling eller melding om yrkesskade.

Også dette handler om å møte brukeren der den enkelte befinner seg; å ta utgangspunkt i hva brukeren opplever som en helhetlig prosess heller enn forvaltningens inndeling i ansvars- og forvaltningsområder.

Juridiske og organisatoriske forhold rundt dette er foreløpig noe uklart. Men Altinn skal være klar til å hanskes med kommunikasjon mellom flere parter, til ulike tider og med ulike mottaksorganer. Mange har startet på jobben med å sy sammen samhandlingstjenester i Altinn. På Altinndagen 30. august presenterte Vegdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene skisser og planer som i sum vil stille ekstreme krav til denne funksjonaliteten. Men som vi er innstilt på å håndtere.

Styrt av mange

Midt i alt dette er første bud at det vi allerede har skal fungere til enhver tid. Vi har møtt utfordringer i daglig drift når nye metoder og funksjoner skal implementeres i en infrastruktur som har gjort seg selv ganske uunnværlig året og døgnet rundt.

En annen utfordring er at tjenesteeiernes behov er varierende og uten ende. Med «Digitalt førstevalg» som rettesnor er stadig flere etater klare for komplekse elektroniske løsninger og Altinn har en nøkkelrolle for å gjøre det mulig. Uten prioritering må vi nødvendigvis også bli en bremsekloss.

Selv om Altinn har ganske klare styringssignaler fra overordnet departement, skal vi stå til tjeneste for organer underlagt andre departementer med andre mål og prioriteringer. Alle nye ønsker om videreutvikling av Altinn må nødvendigvis prioriteres i forhold til samfunnsnytten. Funksjonalitet som er til nytte for mange, er lettere å forsvare enn løsninger som tilfredsstiller en enkelt etat eller sektor. Funksjonalitet som krever store omlegginger må begrunnes bedre enn enkle justeringer.

Det gir styringsutfordringer, men kan også stille nye krav til for eksempel avtalestruktur og prismodell. Samtidig skal vi finne en plass for Altinns infrastruktur i samspill med andre felles satsinger i forvaltningen.

Det er derfor DIFIs arbeid med å avklare nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor blir så viktig.  Konkurranse er selvsagt i private bedrifter og mange vil levere ganske like produkter. I det offentlige skal vi samarbeide om optimal bruk av skattepenger og ikke lage det samme mange ganger.

I det offentlige er vi alle styrt av politiske vedtak og departementale prioriteringer. Men i bunnen av det hele finnes det byråkrater som ser muligheter, fremmer ønsker og synliggjør behov. Altinn kommer til å bli det vi alle er sammen om å ville.

—-

Dette gjesteinnlegget er skrevet av Cat Holten, som jobber som programleder for Altinn i  Brønnøysundregistrene.

Sosiale medier – tema for årets seniorsurfdag

Sosiale medier kan sies å være er en samlebetegnelse på en type internettbaserte tjenester eller verktøy som åpner for samhandling mellom flere brukere (Wikipedia), ofte kalt brukergenerert innhold. Facebook, Wikipedia, Twitter og Google, herunder nyankomne Google + er eksempler på denne type tjenester. Disse tjenestene får stadig større betydning for oss, både på det sosiale plan, men de inngår også i stadig større grad som del av den offentlige og private sektors forretningsgrunnlag. Det er derfor bra at Seniornett er opptatt av denne type tjenester under årets seniorsurfdag og ser betydningen av at også eldre gjør seg gjeldende på disse arenaene.

Det er dessuten gledelig å se økningen blant gruppen eldre også på disse plattformene. I følge Gallup er 61 % av internettbefolkningen over 61 år med i minst ett nettsamfunn (Gallup Interbuss 2011). Likevel, det tilsvarende tallet for de mellom 15-29 år er 99 %. Vi forventer at antallet seniorer på nett vil stige. Optimismen styrkes når Seniornett forteller at det var over 20 000 som deltok på deres kurstilbud i fjor.

Den teknologiske utviklingen stopper ikke. Nå er det sosiale medier og såkalte Applikasjoner, apper, som er det som gjelder. Nå vet vi ikke hva som vil bli varige fenomener i den videre utviklingen, men det er sannsynlig å forvente at teknologien og tjenestene vil endre seg og kreve mer og mer av oss som samfunnsborgere, i alle faser av livet. Også dagens unge vil om noen år fram i tid blir voksne og kanskje kalle seg for seniorer. 

Gratulerer med dagen, og lykke til videre med jobben for å få flere seniorer på nett!

Les mer om årets seniorsurfdag her:

www.seniornett.no

Men hva har dette med offentlige tjenester å gjøre? En helt sentral komponent i offentlig tjenesteproduksjon er behandling av informasjon. Og det blir stadig viktigere å tenke tjenester på tvers av hvordan det offentlige er organisert. Det krever samarbeid som igjen forutsetter at vi forstår hverandre. Høsten 2009 ga derfor FAD Difi i oppdrag å lede et prosjekt for å utarbeide et forslag til nasjonal strategi for metadata, altså for hvordan den norske forvaltningen skal arbeide med metadata. Et hovedpoeng i arbeidet var å vurdere behovet for en koordinert tilnærming til metadata, for på den måten å gjøre det lettere å få til elektronisk samhandling i offentlig sektor. I sommer leverte Difi utkast til en slik strategi, hvor det beskrives en rekke tiltak. I korte trekk går dette ut på følgende:

1. Etablere en rolle som nasjonal metadatakoordinator, for eksempel en offentlig virksomhet som har et større ansvar enn andre.
2. Etablere forvaltningsstandarder på metadataområdet, for eksempel standarder for hvordan begreper skal beskrives.
3. Hente inn erfaringer fra pågående arbeid som referansepunkt for mulige fremtidige tiltak.
4. Vurdere behovet for felleskomponenter på metadataområdet, for eksempel en felles teknisk løsning for å beskrive, organisere og bruke metadata i offentlig sektor.
5. Identifisere eiere/forvalter av sentrale begreper som brukes av mange offentlige virksomheter.

I første omgang anbefaler imidlertid Difi en skrittvis tilnærming fremfor å skulle realisere hele strategien i et jafs. For selv om metadata er viktig for å kunne utveksle informasjon, er feltet fremdeles umodent. Bevistheten rundt disse spørsmålene er fremdeles begrenset til litt for små kretser, samtidig som det er vanskelig å dokumentere gevinstene direkte. Samtidig mener Difi at det vil være vanskelig å få økte resursser til å kunne realisere hele strategien nå.

Anbefalingen vi har fått fra Difi er derfor at man som en oppstart, innenfor eksisterende rammer, starter med å utarbeide noen sentrale standarder. I første omgang peker Difi på standarder for hvordan begreper skal beskrives og hvordan en prosess for å bli enige om betydningen av et begrep skal gjennomføres. Difi mener deretter at forslagene i strategien bør vurderes på sikt.

Rapporten ligger nå hos oss i FAD, og vi er åpne for innspill til hvordan vi skal gå videre med de anbefalingene vi har fått. Så les gjerne gjennom strategien og kom med din mening!

Strategien leser du her.

Rapporten er utarbeidet av Nexia på oppdrag for FAD.

Les mer om dekningstallene i rapporten «Bredbåndsdekning 2011″

For å oppnå målet om bedre service og tjenestetilbud bruker de fleste offentlige virksomheter mye ressurser på å utvikle og tilpasse tjenestene til brukernes behov. Statlige virksomheter er pålagt å gjennomføre brukerundersøkelser. Resultatene av disse skal være offentlige.
Men blir det bedre tjenester av dette? Blir tjenestene mer tilgjengelige, mer fleksible og mer brukerrettede? Oppleves det forbedring av tjenestetilbudet?
Hva får brukerne vite om gjennomførte brukerundersøkelser?
Hvilke andre tiltak kan man iverksette for å få til bedre brukerretting av tjenester og offentlige tilbud?

Vi ønsker synspunkter og kommentarer på dette.

Les mer:

• Innbyggerundersøkelsen – Difi
• Brukerretting og brukermedvirkning – Difis kartlegging i sentralforvaltningen 2010 (PDF)

Det er ikke noe nytt at teknologien endrer forbruksvanene våre. Tradisjonelle forretningsmodeller og etablerte verdikjeder settes under press i møte med nye digitale distribusjonsformer og nye typer konkurrenter fra tradisjonelt adskilte markeder. Innholdsleverandører med nye forretningsmodeller tar over for de gamle. Selv om for eksempel salg av CD-er over disk har gått dramatisk ned de siste årene, viser det seg at nye typer tjenester og forretningsmodeller, som Spotify og Wimp, er på fremmasj og langt på vei kommer til å ta over for tradisjonelt salg. Dette er streamingtjenester for musikk som har gjort det mulig å formidle og selge musikk på en helt ny måte. Og alt tyder på at forbrukerne er villige til å betale så lenge de digitale tjenestene er enkle å bruke og har en rimelig pris.

IKT er en driver for innovasjon og økonomisk vekst. I følge EU bidrar IKT til 50 prosent av produktivitetsveksten i samfunnet. Ett av målene i EU’s Digital Agenda for Europe er å fremme utviklingen av et felles europeisk digitalt marked, som antas å kunne gi en firedobling av salgsinntektene i sektoren for kreativt innhold. Å ligge i front på dette området, blant annet gjennom en fremtidsrettet regulering, vil også gi økt internasjonal konkurransekraft. Med ”digitalt innhold” mener vi alt som skapes, brukes, selges osv. på nett. For eksempel tekst (bøker, aviser mm.), musikk, bilder, kunst, informasjonstjenester, ehandel – egentlig alt som kan presenteres eller omsettes via nettet – også kjøp og salg av fysiske varer og tjenester gjennom nettet.

FAD er opptatt av at et digitalt marked skal kunne fungere på tvers av landegrensene. Lover og regler (rammebetingelsene) er i stor grad tilpasset en ”manuell” verden. Det må tenkes nytt for å få til et velfungerende marked på nettet. En forretningsmodell fra den manuelle verden lar seg ikke nødvendigvis overføre eller egner seg like godt på nettet. Vi bør kunne utnytte det verdiskapingspotensialet som ligger i bruk av digitalt innhold.  Norge har de beste forutsetningene for å ligge i front av denne utviklingen.Vi er ledende i Europa på bredbåndsutbredelse, innbyggerne har høy digital kompetanse og er raske med å ta i bruk ny teknologi.  Ifølge en EU-rapport scorer Norge allikevel kun gjennomsnittlig på salg av varer og tjenester på nett. Hvorfor er det sånn?

FAD ønsker å legge til rette for at samfunnet, dvs. både enkeltmennesker, organisasjoner og næringsliv, tar i bruk IKT og digitale medier på en måte som fremmer innovasjon og verdiskaping.  Regjeringen har som mål å legge til rette for flere digitale tjenester og distribusjonsformer. Dette jobber vi med langs flere spor, her er noen eksempler:

• I juni i år nedsatte regjeringen et utvalg (Digit-utvalget)  som skal kartlegge hindringer for digital tjenesteutvikling, elektronisk handel og verdiskaping og foreslå policy og hensiktsmessige tiltak. Utvalget ledes av Torgeir Waterhouse og skal levere sin rapport i september 2012.
• Vi vil legge til rette for viderebruk av offentlige data for å stimulere til innovasjon og nye tjenester. FAD arbeider med å lansere nettstedet http://data.norge.no som en datakildekatalog med beskrivelse av alle offentlige datasett i Norge. Vi jobber også med å lage en veileder for offentlige etater i hvordan informasjon bør tilrettelegges for viderebruk.
  • Gjennom Nettskap-prosjektet har FAD gitt støtte til småentreprenører for å fremme utvikling av applikasjoner og tjenester blant annet basert på offentlige data. Hensikten med dette er også å få informasjon og å dele kunnskap om tjenesteutvikling ved bruk av Web 2-0-teknologi og sosiale medier. 

God sommer!

Rapporten tar blant annet for seg temaer som

• offentlig økonomi og finans
• elektronisk forvaltning
• offentlige tjenester
• offentlige innkjøp

Den fremhever i tillegg særskilte strukturelle trekk ved de enkelte medlemslandene, slik som betydningen av oljen for norsk økonomi, og den sammenlikner utviklingen i indikatorene over tid.

Årets publikasjon inneholder mye om situasjonen i medlemslandene i etterkant av den globale finanskrisen. Det pekes særlig på hvordan handlingsrommet i den økonomiske politikken har blitt redusert som følge av at mange av landene har bygget opp en høy statsgjeld og store budsjettunderskudd.  Det gjelder blant annet de såkalte PIGS-landene (Portugal, Irland, Hellas og Spania). Dette har gitt store strukturelle virkninger for svært mange av landene. Spesielt er situasjonen på arbeidsmarkedet sterkt forverret.

De strammere offentlige budsjettene i OECD har gjort at effektivitet har blitt et viktigere hensyn i mange land.

Rapporten trekker for eksempel fram kostnader ved skatteinnkreving. Innkrevingskostnaden består av administrasjonskostnader, lønnskostnader og IT-kostnader. Over tid kan reduserte innsamlingskostnader per innkrevd skattekrone reflektere økt effektivitet i skatteadministrasjonen eller økt skatteinndragning/innkreving. Rapporten viser at Norge er blant de fire mest effektive landene på å innkreve skatter og avgifter. Innkrevingskostnaden per skattekrone har i Norge falt fra 0,72 prosent i 2005 til 0,5 prosent i 2009. Gjennomsnittet i OECD var i 2009 på 1,0 prosent.

Rapporten sammenstiller også interessante tall for andre sektorer, for eksempel utdanning. Ifølge rapporten har Norge tredje høyest kostnader per elev i grunnskole og videregående skole. Resultatmessig, for eksempel i leseferdigheter, er Norge nærmere gjennomsnittet i OECD.

Den interesserte leser kan finne rapporten og utfyllende informasjon her.

Er du mest interessert i Norge, finner du en egen oversikt over hvordan Norge gjør det her.

Og dette er kanskje ikke den siste gangen du skal søke jobb. Er du som de fleste andre av oss, så bytter du jobb 10 ganger i løpet av ditt yrkesliv. Og hver gang du er på utkikk etter ny jobb, søker du sannsynligvis flere enn en jobb.
—–

Beskrivelsen ovenfor er en realitet for mange som søker jobb i dag. Dagens cv-løsninger er faktisk lagd sånn at man ikke kan gjenbruke opplysninger fra én løsning til en annen. CV-sløsing, rett og slett.

Men i dag lanserer flere av de største leverandørene av cv-løsninger på nett en CV-standard, ”Portable CV”, som gjør det mulig å lagre opplysninger fra én cv på din egen pc, og laste den opp i en ny cv neste gang du søker jobb.

Det hele begynte med at to innbyggere uavhengig av hverandre tok til orde for å gjøre noe med dagens ineffektive cv-system. Det var Haakon Meland Eriksen i Dagens Næringslivs konkurranse ”Et smartere Norge”, og det var Morten Sæthre i et leserinnlegg i Aftenposten.  Fornyingsdepartementet så en mulighet til å prøve å fornye dagens cv-systemer på nett, og utfordret leverandørene av cv-løsninger på å gjøre noe med problemet. Og det har de altså gjort, og i dag lanserer de ”Portable CV”. Standarden kan tas i bruk av alle som leverer cv-løsninger på nett, og foreløpig har store cv-leverandører, som Webcruiter, JobbNorge, HR Manager og Lumesse tatt standarden i bruk. Mer info om standarden finner du her.

Portable CV-standarden er basert på HR-XML. Dokumentasjon og tekniske henvisninger for portable CV-standarden vil i løpet av sommeren bli tilgjengeliggjort på http://www.portablecv.org/.

I salen kaster 1400 IT-politisk engasjerte seg over sine iPader, smartfoner og bærbare PC-er, og oppdager at nok en gang er det trådløse nettet overbelastet og nede. Men stemningen er god, regnet mildner raskt og opp på scenen kommer kommisær Kroes for å dele ut årets Hack4Europe-priser, åtte priser til spennende prosjekter for gjenbruk av offentlig informasjon og kulturarv i Europa. Det er Digital Agenda Assembly 2011, Europas fremste møteplass for de IKT-politisk interesserte, og hvor alle de forskjellige temaene som tilhører  Digital agenda for Europa skal diskuteres, presenteres og kritiseres fra morgen til sen kveld i to dager, og hvor programmere, forretningsfolk og byråkrater vandrer rundt i Belgias bilmuseum og prater om dagens problemer og fremtidens agenda omgitt av 120 år med industriell og teknisk nyskapningshistorie.

Det var en begrenset delegasjon fra Norge på møtet, men FAD og Kunnskapsdepartementet deltar, og en delegasjon fra Difi har reist ned. I tillegg er det noen selskaper som har folk, og representanter fra alle de institusjonene og utsendingene som er permanent i Brussel.
Temaene som diskuteres er svært mangfoldige: IKT-politikken er bred og temaene mange. Alt sendes live på nettvideo, alt tekstes og oversettes, og det er livlige twitterdiskusjoner på mange av delområdene.

I år var det flest folk på temaene offentlig data og bredbånd, mens de heteste politiske debattene til nå har handlet om internett-frihet og hvordan fremme et felles, digital indre marked i Europa. Gjengangere som eSignatur, copyright og digitale medier samler alltid gode skarer, mens de mer tekniske gruppene om industristandarder for smarte hus, smarte strømnett og biler var mindre populære i antall, men til gjengjeld med deltagelse fra de som faktisk jobber med både  å lage og utvikle standardene. To forskjellige arbeidsgrupper kommer begge til samme forslag til politikk på inkludering og webstandarder: et ønske om bindende europeiske krav til universell utforming av websider innen 2015. De store globale finansavisene har allerede konkludert med at det var altfor mye snakk om regulering og krav til myndighetsbeskyttelse av gamle forretningsmodeller, samt alt for lite fokus på småbedriftenes kår. For det er småbedriftene innen IT som skaper Europas arbeidsplasser og økonomiske vekst, det er de fleste enige om, og for de aller fleste land handler IT-politikkens festtaler i dag først og fremst om å skaffe arbeidsplasser og ny økonomisk vekst gjennom IT — men når festtalene blir til konkrete debatter i et fora som dette, så kommer variasjonen i prioriteringene tydeligere frem.

Kvelden i forveien var noen av oss også invitert på debatt og mottagelse i parlamentet, sammen med topplederne i europeiske IT-departementer, politikere kommisærer og noen få industrirepresentanter. Politikerne viste tydelig at deres hovedengasjement for tiden handlet om internettfrihet og det indre markedet for digitale tjenester.  En engasjert kommisær Kroes hamret inn beskjeden om at Europa både må bygge et fungerende marked, og samtidig forsvare nettfriheten og beskytte innbyggernes demokratiske retter og bygge person- og forbrukervern, og budskapet virket å falle i god jord i alle politiske leire. Engasjementet for IT-politikk er endel høyere enn vi er vant til hjemmefra. Denne konferansen var opprinnelig planlagt for under 500 deltagere, men innenfor dørene var det over 1400 og mange hundre måtte avvises allerede kort tid etter at invitasjonen ble lagt ut på nettet. Folk fra hele Europa  hadde reist uten billett og invitasjon for  prøve  komme med likevel, til arrangørenes frustrasjon og dilemma.

For noen blir slike konferanser en skuffelse for det er sjelden noe helt nytt dukker opp, og temaene kan man jo finne på nettet. For andre er det viktig å ha slike slike møteplaasser for å finne ut hva som ligger bak alle dokumentene, publikasjonene og nettdebattene. Over glasstaket glimter sola snart frem bak skyene, og blant gamle racerbiler i tre, mislykkede eksperimentbiler, daimlere og t-forder står det små grupper og diskuterer ivrig overalt, og bøyer seg over iPaddene. Snart er det plenum, og flere ministere og departementsledere skal på hovedscenen for avsluttende debatt, og alle vet at de må få sjekket posten og twitret ferdig før nettet forsvinner igjen for Europas IT-politisk engasjerte.

Alt dette er for lengst satt på agenda til regjeringen – den digitale agendaen. Målet med arbeidet er å utvikle en strategi som skal fremme verdiskaping og bidra til en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling gjennom bruk av ikt.

Mye å hente
Vi har fortsatt mye å hente på en smartere og mer avansert bruk av teknologi, koblet til omstillingsevne og innovasjonsdrevet tenkning. Vi må følge med den internasjonale utviklingen, der stadig flere tjenester er grenseoverskridende og der produkter blir «virtualisert» gjennom digitalisering. Utviklingen innen e-bøker er et godt eksempel på dette.

Den digitale agendaen angår oss alle. Internett er en plattform for kommunikasjon, informasjon, deling av kunnskap og kreativitet. «Det digitale» blir en stadig viktigere del av våre liv, men samtidig også mer «sosialt». For mange er nok ikke skillet mellom det digitale og det fysiske livet veldig markert, mens andre opplever terskelen som relativt høy eller uoverkommelig, og kanskje ønsker seg tilbake til tiden før Google og Facebook dukket opp. Hvordan vi forholder oss til denne utviklingen handler om valg, motivasjon, kompetanse og interesser. Ulikhetene er både sosiale og digitale. Det er ikke uten grunn at FN nylig har lansert tanker om å gjøre tilgang til internett til en menneskerettighet.

I samarbeid med andre departementer og statsråder vil jeg arbeide for å fremme verdiskaping og bidra til en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. Vi skal jobbe for at Norge skal ha rammebetingelser som legger til rette for elektronisk handel og digital tjenesteutvikling. Vi skal sørge for at Norge skal ha en effektiv og brukerrettet offentlig sektor som utnytter potensialet ved ikt. Vi skal legge til rette for effektiv bruk av ikt for bedre helse- og omsorgstjenester. Vi skal fortsette innsatsen for at Norge skal ha bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidige behov i alle deler av landet. Dette forutsetter også at vi jobber for at Norge skal være et kunnskapsbasert informasjonssamfunn for alle.

Dialog
En nasjonal digital agenda angår alle, ikke bare politikere og byråkrater. Nå skal vi ta fatt og utarbeide konkrete mål, tiltak og virkemidler. Jeg håper at så mange som mulig ønsker å bidra til og påvirke agendaen. Vi har allerede fått mange gode innspill, blant annet gjennom fiks-bloggen på FADs nettsider. Vi har også fått gode innspill fra Abelia og ikt-Norge i denne første runden. Jeg tar selvsagt med meg innspill fra de møtene jeg har med aktører som på ulike måter er berørt av dette.

Denne dialogen ønsker jeg og mitt departement å ta videre og følge opp ut over høsten. Jeg håper vi gjennom dette arbeidet kan utvikle en digital agenda som så mange som mulig kan føle et eierskap til og som bidrar til økonomisk vekst og sikrer høy samfunnsdeltakelse. Ta gjerne diskusjonen videre på twitter #dan og på fiks-bloggen.

—-

Dette gjesteinnlegget av fornyingsminister Rigmor Aasrud stod på trykk i Computerworld fredag 17. juni.

Selve resultattavlen inneholder mer enn 60 indikatorer. Tall for Norge er inkludert i undersøkelsen, sammen med tall for søkerlandene Island, Tyrkia og Kroatia, i tillegg til de 27 medlemsstatene (det mangler imidlertid data for Norge for 10 av de 13 indikatorene som gjelder bredbåndsutbygging).

Gjennomgående ligger Norge blant de landene som er lengste framme på de enkelte indikatorene. Hvis man ser på de indikatorene som viser hvor stor andel av befolkningen og bedriftene som har tilgang og som bruker nettet til ulike spesifiserte aktiviteter (og holder utenfor de indikatorene som viser hvordan aktivitetene fordeler seg blant internettbrukerne ), plasserer Norge seg i snitt som nummer 3 til 4 blant de 31 landene. Norge har høyest score på indikatorene for hvor stor andel av befolkningen som bruker nettbank (83,5 prosent) og andel av befolkningen som har bestilt varer eller tjenester online (71,2 prosent). Også når det gjelder andel av bedriftene som kjøper eller selger elektronisk, ligger Norge på topp i Europa. Derimot er det relativt lav aktivitet i Norge når det gjelder bruk av internettbasert opplæring.

Se ellers Kommisjonens rapport (SEC(2011) 708) om scoreboardet her. Man kan se dataene fra lenken her. Resultattavlen vil ellers bli diskutert under den store konferansen i Brussel 16. og 17. juni – Digital Agenda Assembly.

—

Gjesteinnlegget er skrevet av John Engstrøm, som er forvaltningsråd ved den Norske Delegasjonen i Brussel. John har permisjon fra sin stilling som ekspedisjonssjef i Administrasjonsavdelingen i FAD. John har vært forvaltningsråd siden september 2009.