Fordel republikanerne etter folketellingen

 Amerikanske myndigheter offentliggjorde denne uken resultatet fra årets folketelling, som foretas hvert tiende år. Per 2010 er 308,745,538 det offisielle innbyggertallet i USA – en økning på vel 27 millioner – eller 9,7 % – siden år 2000. Resultatene av folketellingen er lagt ut på US Census Bureau sine hjemmesider. Her kan en også klikke seg inn på et interaktivt kart som viser den geografiske utviklingen i USAs befolkningen fra år 1900 fram til i dag; se for eksempel på utviklingen i Nord og Sør Dakota som opplevde mer enn dobling av sin befolkning på tidlig 1900-tall mye takket være innflyttende nordmenn, men som har sett sin befolkningsvekst flate ut siden.

Som vi har blogget om før har folketellingen og den kommende tegningen av nye valgdistrikter viktige politiske konsekvenser. Den mest umiddelbare konsekvensen er at en håndfull stater vil få til sammen 12 nye kongressdistrikter til representantenes hus, med tilsvarende tap av kongressdistrikter for flere andre stater. Det er utelukkende sørlige (Texas +4, Florida +2, Georgia +1, South Carolina +1) og vestlige (Utah +1, Washington +1, Arizona +1, Nevada +1) stater som har fått tildelt nye kongress-seter, på bekostning av midtvesten og det nordøstlige USA.

Videre er det politiske kartet for de neste tre presidentvalgkampene nå satt, med et skift av valgmandater til republikansk-lenende stater spør og vest. Med samme resultatet som i 2008 ville President Obama fått seks færre valgmandater med det nye valgkartet.

Men lanseringen av resultatet av folketellingen og de 12 nye distriktene markerer bare starten på en lang prosess for å tegne opp på ny alle USAs 538 valgdistrikter, med potensielt store politiske konsekvenser. Når myndighetene presenterer detaljerte resultater på lokalt nivå i februar starter prosessen i hver enkelt delstat med å tegne opp nye valgdistrikter, en prosess som varierer fra delstat til delstat, men der guvernøren og delstatsforsamlingene er de viktigste autoritetene. Republikanerne er i god posisjon for å dra nytte av den kommende prosessen. I en majoritet av stater, med til sammen 336 kongressdistrikter, har delstatsforsamlingen det siste ordet, og i 196 av disse sitter republikanerne med majoriteten (mot 91 for demokratene). Etter mellomvalget har republikanerne også guvernørsetet i 29 av 50 delstater, inkludert viktige stater som Florida, Ohio og Pennsylvania.

Samtidig som den overordnede trenden er at republikansk-lenende stater vokser, er en vel så viktig trend at det er demokratki-lenende minoriteter som utgjør brorparten (over 3/4) av befolkningsveksten også innad i disse republikanske statene, både i form av immigrasjon og høyere fødselsrate. I Texas, som vokste mest av alle de siste ti år, står minoriteter – først og fremst latin-amerikanere – for 85 % av befolkningsveksten. Selv om Texas får fire nye kongressdelegater vil det derfor ikke nødvendigvis bringe med seg fire nye republikanske kongressrepresentanter selv om republikanerne har både guvernørskapet og majoritet i delstatsforsamlingen. Videre kan befolkningsveksten blant minoriteter i tradisjonelt republikanske stater på sikt gi demokratiske presidentkandidater en sjanse i stater som Texas, Arizona og Georgia, på lignende vis som det gjorde det for kandidat Obama i North Carolina, Nevada og New Mexico i 2008.

Det er stengt for kommentarer.