Iowa 3. januar: Startskuddet for presidentvalgåret 2012

Valgene i Iowa (Iowa Caucuses) 3. januar markerer for alvor begynnelsen på den amerikanske presidentvalgkampen. Resultatene fra valgene i de tidlige valgstatene Iowa, New Hampshire (10. januar), South Carolina (21. januar) og Florida (31. januar) vil si mye om hvem som er den mest aktuelle kandidaten til å bli Obamas motstander ved presidentvalget 6. november 2012. Selv om kun ca. 1% av delegatene til landsmøtet velges fra Iowa, er alle amerikanske politikeres fokus de neste ukene rettet mot denne lille delstaten i Midtvesten med i overkant av 3 millioner innbyggere.

Iowa-valget er i en særstilling både mtp. valgformen ”caucus-valg”, og at resultatene her også denne gang vil få uforholdsmessig stor betydning for den videre valgkampen. De republikanske velgerne i Iowa er hvitere, eldre, mer rurale og konservative enn snittet i USA. Vanligvis er saker knyttet til verdispørsmål viktig for republikanske Iowa-velgere, men ved dette valget vil økonomien trolig være viktigste sak. Siste meningsmålinger i Iowa tyder på at striden vil stå mellom Ron Paul og Mitt Romney som de mest sannsynlige vinnerkandidater etter at Gingrich har dalt på målingene siste uken. Men også mer sosialt konservative kandidater som Perry, Bachmann og Santorum kan overraske med bedre plasseringer enn forventet i Iowa.

"Iowa - Fields of opportunities". Photo by: Jimmy Wayne/http://www.flickr.com/photos/auvet/

 Primærvalg og caucus-valg

Amerikanske delstater bruker enten primærvalg («primaries») eller valg ved lokale partilagsmøter (”caucuses”) for å velge ut representanter til de to politiske partienes landsmøter, som foretar det endelige valg av presidentkandidater. For 2012 er det kun valg på republikansk side, siden det ikke finnes utfordrere til president Obama  på demokratisk side. De fleste delstater benytter seg av primærvalg, som arter seg som et regelrett valg blant registrerte partikandidater for registrerte velgere. Caucuses er en eldre form for utvelgelse som benyttes i kun 14 stater (skjønt Missouri vil i 2012 holde et ikke-bindende primærvalg først og caucus-valg senere). Ordet «caucus» kommer trolig fra Algonquin-språket og betyr et «møte av stammehøvdinger». 

Det første valget, som er et caucus-valg, finner tradisjonelt sted i Iowa, mens det første primærvalget finner sted i New Hampshire. Valgene gir innbyggerne i disse to delstatene en unik anledning til å påvirke utfallet av nominasjonsprosessen i partiet, og det har derfor denne gang, som i 2008, vært det rene kappløp av andre delstater som ønsker å utfordre posisjonen. Iowa har siden 1972 hatt denne særstillingen, mens New Hampshire i 1977 grunnlovsfestet at delstaten skal holde det første primærvalget i presidentvalgkampen. På midten av 1980-tallet ble politiske ledere i de to delstatene enige om ordningen med at Iowa skulle være først ute med caucus-valg og at New Hampshire skulle ha det første primærvalget. Begge delstater måtte i år fremskynde sine valgdatoer for å beholde sine respektive tet-posisjoner. 

I Iowa arrangeres valget som nevnt av lokale partilag. Det stemmes på et visst antall delegater til partienes fylkesmøter («county conventions») som grunnlag for valg av delstatens delegater til partilandsmøtene. Valgmøtedeltakerne må være registrerte partimedlemmer, men det er mulig for uavhengige velgere og Demokrater å registrere seg som Republikaner for en dag og stemme. Valgene har høy underholdningsverdi siden det i hvert valglokale gjerne holdes appeller av velgerne selv for de ulike kandidatene før stemmegivning. Demokratene, som ikke holder valg i 2012, har et mer komplisert system for stemmegivning der oppmøtte velgere stiller seg opp i grupper sortert etter hvilken kandidat de støtter eller om de ikke har bestemt seg, og deretter holdes det appeller for å vinne over velgere til sin gruppe. Republikanerne praktiserer derimot hemmelig avstemning i sine partivalg etter valgappell er avholdt, og valgloven foreskriver et «winner-takes-all» system. Valglokalene er som regel skoler, kirker eller gymnastikksaler i ca.1800 ulike valglokaler (”precincts”). Hele prosessen varer et par timer. Resultat i hvert valgdistrikt kommuniseres umiddelbart til media, som i praksis kårer vinneren, selv om det strengt tatt er et valgmøte på delstatsnivå som foretar den endelige nominasjonen til partilandsmøtene flere måneder senere.

Caucus-valg systemet daterer seg helt tilbake til 1796 og har ikke endret seg mye siden den gang. De fleste delstater har etter hvert gått over til det mer strømlinjeformede primærvalg-systemet, som først ble utprøvd i Florida i 1901. Caucus-systemet ble lenge ansett for lettere å manipuleres av lokale partiledere, men demokratene reformerte systemet på 1970-tallet for å gjøre det mer åpent, og etter den tid oppfattes systemet som langt vanskeligere å manipulere. Det gjør også at disse valgenes betydning har økt i den tidlige fasen av presidentvalgkampen. På republikansk side har dessuten en del av delstatene for 2012-valget gått over til proporsjonalt valgsystem fremfor winner-takes-all, noe som vil gjøre det mer usikkert å utrope en valgvinner tidlig i prosessen. Blant de siste valgene er blant annet California i juni, men som oftest er det klart før den tid hvem som er den seirende kandidaten. Et unntak var valgduellen mellom Obama og Clinton i 2008 hvor de siste statene ble viktigere enn vanlig.   

Demokratisk caucus i Texas i 2008. Photo by: Michael Lovitt/http://www.flickr.com/photos/mlovitt/

Særtrekk ved Iowa og New Hampshire

Både Iowa og New Hampshire er «hvitere og eldre» enn gjennomsnittet av USAs delstater. Iowa anses generelt som en mer konservativ delstat enn New Hampshire, med et stort innslag av politisk aktive evangeliske kristne. I begge delstater bor en større andel av befolkningen på landsbygda enn gjennomsnittet i USA, og det generelle utdanningsnivå anses for å være noe høyere i New Hampshire enn i Iowa. Begge delstaters velgere er seg meget bevisste den nasjonale betydning deres stemmegivning har og lar seg i en viss utstrekning påvirke av det. Andelen som ikke har bestemt seg er svært høy inntil rett før valgene. Rundt halvparten av de demokratiske velgerne og nærmere 60 % av de republikanske velgerne bestemmer seg like før valgene.

Caucus-valgene i Iowa representerer en sjanse for kandidater til å nå et stort publikum gjennom den omfattende mediedekningen som følger under og etter valget. Dersom de klarer å vinne eller komme blant de beste i Iowa, får de et fortrinn som kan gi uttelling i New Hampshire og de store statene som følger etterpå. Jimmy Carter’s valgsuksess i 1976 relateres gjerne til hans tidlige suksess i Iowa-valgene og bidro til å øke kandidaters vektlegging av disse valgene. Valgvinnerne i Iowa i 2008, hhv Barack Obama og Mike Huckabee, var begge eksempler på at man kan drive en effektiv kampanje med få økonomiske ressurser siden delstaten har relativt få innbyggere og liten geografisk utstrekning.

I alle år siden 1972 har de endelige presidentkandidatene vært blant de tre første for sine respektive partier i Iowa-valgene. I år er interessen for disse valgene som vanlig stor siden oppslutningen blant kandidatene i Iowa har variert mye. Hele fem ulike kandidater har på et tidspunkt, siden i sommer, ledet på meningsmålinger blant sannsynlige velgere i delstaten

Samtidig er det kulturelle og politiske forskjeller fra disse to statene i nord og de påfølgende valgene i ”sør-statene” South Carolina og Florida, som kan gi seg utslag i at en kandidat som er populær i Iowa og New Hampshire ikke nødvendigvis er like populær i de neste valg-statene.

Valgkampsakene

I utgangspunktet er republikanere i Iowa opptatt av verdispørsmål (”social conservative” –saker). Dette er blant annet abortspørsmål, retten til å praktisere bønn i skolene. En annen sak som republikanske velgere i Iowa er opptatt av er spørsmål knyttet til immigrasjon. Men i denne valgkampen må disse sakene tre noe tilbake for de helt dominerende sakene: Økonomien og sysselsetting. Og selv om Iowa er delstaten med 7. laveste arbeidsledighet i nasjonen (6% arbeidsledighet), er de fleste republikanske velgere her opptatt av å få økonomien på rett kjøl og kontroll med den føderale gjelden. Iowa har tidligere slitt med treg økonomisk restitusjon etter økonomiske kriser. Næringslivet består blant annet av fabrikker som produserer jordbruksutstyr, eksempelvis ligger hovedkontoret til den verdenskjente traktor- og landbruksmaskinprodusenten John Deere i Quad Cities, Iowa.   

Kandidatene er relativt samstemte i den økonomiske politikken, som ideologisk ikke skiller seg vesentlig fra den linjen som Speaker of the House John Boehner uttrykker i Kongressen. Høyresiden står generelt for å senke skatter, en høy takt på nedbetaling av gjelden, de-regulering for små- og mellomstore bedrifter og enklere adgang for olje-og gass utvinning i nye områder i USA.

Anti-abort demonstrasjon. Photo by: Chicago man/http://www.flickr.com/photos/usachicago/

Kandidatene

Bachmann, Paul, Perry, Romney og Gingrich (i tillegg Cain, som har trukket seg) har alle på et tidspunkt ledet en meningsmåling i Iowa siden i sommer. De siste meningsmålingene tyder imidlertid på at Gingrich har falt kraftig i oppslutning og at kampen vil stå mellom Ron Paul og Mitt Romney. Ron Paul er et alternativ for de som virkelig er konservativ i den økonomiske politikken (”fiscal conservative”) og ønsker en drastisk dreining mot lassaiz farie-politikk. Samtidig vil mange konservative velgere reagere på at Paul ikke er fullt så konservativ i spørsmål som abort, immigrasjon og legalisering av hasj, og hans isolasjonistiske utenrikspolitikk. Dersom Pauls budskap skulle oppsummeres med noen få ord, måtte det være: Minst mulig stat.

Romney er den mer moderate kandidaten som tilsynelatende i anledning primærvalgene har inntatt en del standpunkter som han ikke hadde tidligere i både abort- og immigrasjonsspørsmål. Hans styrke er at han anses som Obamas farligste motstander i et presidentvalg. Det er et poeng at republikanske velgere har tradisjon for å velge den kandidaten som de tror har størst sjanse til å vinne presidentvalget – Democrats vote with their hearts, Repuplicans fall in line. Romney spiller mye på sin erfaring fra det private næringsliv og at han som guvernør i Massachusetts var i stand til å få gjennomslag for politikk i en delstatsforsamling som ble kontrollert av motsatt politisk farge (med referanse til at Obama og Kongressen ikke klarer å enes for å treffe nødvendige vedtak). Avisen Des Moines Register støtter Romney, men samtidig sliter Romney med at han ikke skaper entusiasme blant velgerne og det er uvisst hvor mye det vil spille inn blant evangeliske velgere at Romney er mormoner.

Det finnes også kandidater som kan gjøre det overraskende godt selv om de ikke vinner. Rick Perry øker på meningsmålingene i Iowa, og Michelle Bachmann ligger på omtrent samme oppslutning som Perry på de siste målinger. Rick Santorum har også økt på meningsmålingene ved å appellere utelukkende til sosialt konservative velgere. Jon Huntsman, som knapt har noen kampanje i Iowa, har også økt sin oppslutning. Han trenger et oppløftende resultat i Iowa for å oppnå et visst momentum inn mot valget i New Hampshire som på mange måter er et vinn eller forsvinn for Huntsman.

 Konklusjon

Valget i Iowa blir i likhet med tidligere presidentvalgår viktig og toneangivende for primærvalget og presidentvalget. Romney er ikke like avhengig av seier i Iowa som andre kandidater, men det vil gi ham en sterk start dersom han vinner delstaten hvor han i 2008 tapte med 8 prosentpoeng for Mike Huckabee. Dersom Ron Paul blir vinneren vil det bli spennende å se hvordan han vil gjøre det i de sydligere statene, mot favoritten Romney og de mer sosialt konservative kandidatene som Santorum, Perry og Gingrich, som ventes å kunne ha mer appell i sør. Selv om Romney er favoritt til å bli republikanernes kandidat, kan mye uventet skje i et felt hvor oppslutningen om kandidatene stadig er i sterk endring.

Det er stengt for kommentarer.