Bensinpriser og valgkamp

”Jeg lover å få ned bensinprisen til 2.50 dollar per. gallon”, uttalte nylig presidentkandidat New Gingrich i et intervju med ABC News. I dag ligger den gjennomsnittlige bensinprisen i USA på 3.73 dollar per. gallon, noe som tilsvarer omtrent 6 kroner per. liter. Siden 2009 har prisene steget relativt jevnt. Bensinpris er noe som diskuteres i Norge også, men det er neppe en så betydelig faktor i politiske valg som det har potensial til å være her i USA. 

 

Med unntak av de store byene (spesielt på østkysten, området rundt the Great Lakes og på vestkysten) er infrastrukturen i stor grad bygget med tanke på at ”alle” bruker bil fremfor (annen) offentlig kommunikasjon. Å kjøre bil er også tett knyttet opp mot amerikansk kultur, frihetstanken og portrettert i utallige filmer, sanger, TV-serier osv. Det amerikanske folket er helt avhengig å benytte bil i sitt daglige virke, og det meste av livsviktige husholdningsartikler blir transport på veiene.

 

Forskning fra University of California – San Diego og University of Michigan gjengitt hos Bloomberg viser en klar korrelasjon mellom økning i bensinprisen og nedgang i forbrukeroptimismen hos folk flest. Den amerikanske økonomien er i stor grad drevet av forbrukerkonsum (70 %) og bensinpris kan dermed påvirke den amerikanske økonomien som helhet.

 

Barack Obama har i den siste tiden fått mye kritikk for de stigende bensinprisene i USA. De republikanske presidentkandidatene, særlig Rick Santorum og Newt Gingrich, hevder at de høye bensinprisene er et direkte utslag av Obamas energipolitikk og delvis av den uavklarte situasjonen i forhold til Iran. Santorum har den siste tiden advart amerikanere om at bensinprisen vil stige til over 5 dollar per. gallon hvis Obama får videreføre sin energipolitikk etter valget i november. I forlengelsen av dette mener de også at Obama bidrar til å svekke den amerikanske økonomien ved at han ”tillater” at amerikanere må betale så høye priser for bensinen. Og det er opplagt viktig for Obama å kontre argumenter om at hans politikk svekker amerikanske økonomi nå som vi er inne i et valgår. Studier utført av The New York Times viser en sterk positiv korrelasjon mellom en sittende Presidents mulighet for gjenvalg og økonomisk vekst i valgåret. En fersk meningsmåling utført av The Tarrance Group/George Washington University og gjengitt i Politico, viser at 51 prosent av sannsynlige velgere er misfornøyd med Obamas forsøk på å gjenreise økonomien, mens 50 prosent av respondentene mener han ikke har gjort nok for å stimulere jobbmarkedet.

 

Kritikken fra republikansk side baserer seg blant annet på Obamas beslutning i 2010 om å redusere antall lisenser for amerikansk petroleumsutvinning offshore, utsettelsen av beslutningen om utbygging ”The Keystone XL Pipeline” som republikanerne på sin side mener vil styrke amerikansk økonomi, skape flere arbeidsplasser og redusere USAs avhengighet av utenlandsk olje. Torsdag ettermiddag avholdt Senatet en ny avstemning for å bestemme om man skulle starte utbyggingen av rørledningen, og på tross av at forslaget ble nedstemt var det denne gangen 11 demokratiske senatorer som stemte for utbygging. Flere amerikanske aviser skriver i dag at Obama personlig hadde ringt de demokratiske senatorene for å sørge for at forslaget ble nedstemt. 

 

Fra demokratisk side kan man ikke nekte for at arbeidsplassene for å fysisk bygge rørledningen ikke realiseres, men man peker samtidig på at amerikansk oljeproduksjon har steget fra 5.4 millioner fat per dag i 2004 til 5.59 millioner fat per dag i 2012. På tross av en midlertidig nedgang i amerikansk oljeutvinning i Mexico-gulfen, i kjølvannet av BPs utslipp i 2010, har antallet av amerikanske oljerigger firedoblet seg fram til i dag. En studie utført av The Fact Checker/The Washington Post for å finne ut av om utbyggingen av ”The Keystone XL Pipeline” vil lede til et fall i bensinprisene i USA, finner studien at det ikke finnes grunnlag for å hevde at utbyggingen vil lede til lavere bensinpriser i nær framtid. Ekspertene intervjuet i studien mener at prisnivået først og fremst settes på verdensmarkedet og at utbyggingen av rørledningen  i beste fall kan lede til en prisnedgang på et par cents per gallon (en nedgang på noen få øre per 3.78 liter bensin).

 

Samtidig argumenterer personer på demokratisk side at man må se på muligheten for å selge olje fra ”The Strategic Petroleum Reserve” for å motvirke veksten i bensinprisene, nevnt forrige fredag av Finansminister Timothy Geithner. Dette utspillet har igjen høstet kritikk fra republikanere som mener at en løsning på problemet er å åpne for mer hjemlig petroleumsutvinning, og derimot ikke stimulere markedet kunstig ved å tappe USAs strategisk oljereserver.

 

I en tid der spenningen mellom USA og Iran er sterk; bensinprisene øker, man frykter en mulig stengning av Hormuz-stredet og en eventuell væpnet konflikt med Iran (som igjen vil drive bensinprisene hurtig), representerer utviklingen en alvorlig utfordring for Obama i valgkampen. Samtidig kan økt petroleumsutvinning i USA representere et slag mot Obamas- og demokratenes fokus på fornybar energi og reduksjon i utslipp av klimagasser. De økte bensinprisene er også i stor grad en effekt av den generelle utviklingen i Midt-Østen under den pågående ”arabisk våren” og kan vanskelig løses kun ved å åpne for mer hjemlig oljeproduksjon. Hvis bensinprisen øker til 5 dollar per. gallon (ca. 8 kroner per. liter), slik enkelte kommentatorer frykter vil skje innen kort tid, vil dette potensielt styrke republikanernes mulighet for å vinne tilbake presidentembetet og Obama vil bli tvunget til å kommentere republikanske utspill med mer konkrete mottiltak for å vise at han tar bensinprisen alvorlig.   

 

Skrevet av praktikant Thomas Torjussen, ambassaden i Washington

 

Det er stengt for kommentarer.