Bensinpriser – del II

 

Vi supplerer med noen tall som kan bidra ytterligere med å forklarehvorfor bensinpriser er en så sentral sak i amerikansk offentlighet. I desember 2011 kjørte amerikanerne 246 milliarder miles.  Fordelt på 313 millioner amerikanere tilsvarer det omtrent 1260 (kjøre)kilometer for hver eneste mann, kvinne og barn i USA – på én måned. Det var 1,3% mer enn i desember 2010. Kjørelengdene er i ferd med å ta seg opp igjen etter den verste økonomiske krisen. Og bensinprisen er blitt en valgkampsak.

 Mange europeere har vanskelig for å forstå at en bensinpris på USD 3,8 per gallon (tilsvarer NOK 5,60 per liter) oppleves som uakseptabel og en hovedsak i politisk debatt. Saken er at bensinprisen betyr mye for amerikanernes personlige økonomi. Hver amerikansk husholdning kjøper 1100 gallons (4160 liter) bensin per år. For hver dollar bensinprisen går opp rammes familieøkonomien med en ekstra utgift på 1100 dollar. Prisen har gått opp omtrent en dollar siden 2010 og fortsetter å stige. 

Fra 2007 til 2010 falt husholdningenes realinntekter med 6,4 %, fra USD 50.599 til 49.445. Med dagens bensinpris bruker en gjennomsnittlig husholdning 8,45 % av sine inntekter på bensin, mot 6 % i 2007. Ulikhetene i det amerikanske samfunnet gir store utslag. Når en gjennomsnittlig svart husholdning tjener bare 65 % av hva en hvit husholdning tjener (USD 32.068), betyr økt bensinpris enda mer. Og så lenge arbeidsløsheten ligger på over 8 % vil ikke lønnsnivået stige særlig mye.

 

Bensin er et lite elastisk konsumprodukt. Folk kjøper omtrent like mye bensin selv om prisen stiger. Kjørelengdene gikk litt ned i 2008-2009, men bare litt. For de fleste amerikanske husholdninger finnes det ikke noe kollektivt alternativ til privatbilen. Man kjører bil til jobb, skole, barnehage, fritidsaktiviteter og butikker. Avstandene øker jevnt og trutt fordi byplanleggingen legger opp til det, og amerikanerne kjører dobbelt så mye i dag som i 1970. På landsbygda kjører husholdningene 36 % mer enn i byene, og forbruker 1500 gallons med bensin per år.  Bilene har fått mer effektive motorer, men vekt og hestekrefter har økt så mye at bensinforbruket er omtrent som før.

 

Kjøremønsteret i byene er sterkt varierende. En typisk storby er Cincinatti. Der viser statistikken at 81 % kjører alene i bilen til jobb, 10 % kjører sammen med andre (carpool), 2 % kjører kollektivt og 3 % sykler eller går. 4 % jobber hjemmefra. Det gjøres svært lite for å endre på dette mønsteret.

 

Bensinprisen har steget med 24 % i 2012. Det er ikke overraskende, for prisen stiger alltid om våren, men prisnivået er et problem. To av tre amerikanere sier nå at bensinprisen skader dem økonomisk. Halvparten av husholdningene som tjener mindre enn USD 50.000 oppgir ”serious financial hardship”.  Flere republikanere enn demokrater klager over bensinprisen, og de har langt større tro på at president Obama må bære ansvaret. Så mange som 71 % av republikanske velgere mener at presidenten har stor innflytelse på bensinprisen, mot bare 42 % av demokratene.

Økende bensinpris har negativ effekt på innenlandsk konsum, siden det meste av oljen er importert. Men effekten på økonomien blir mindre smertefull når konjunkturene er i bedring. USA har fått to millioner nye jobber det siste året. Synkende arbeidsledighet gjør at folk får mer tro på fremtiden og forbruker mer. Boligmarkedet har stabilisert seg. Alt i alt er det en mer positiv stemning. Men fordi et oljesjokk kan ha så stor effekt på husholdningenes og landets økonomi, er det stor oppmerksomhet rundt situasjonen i Midtøsten. En oljepris på 150 dollar eller mer er et marerittscenario.

 

Skrevet av Lars Petter Henie, ambassaden i Washington

 

Det er stengt for kommentarer.