Under toppmøtet i FN om Tusenårsmålene  denne uken har mange stilt krav om flere bistandskroner til verdens fattige land. I Tanzania driver opposisjonen valgkamp på å stanse bistanden i løpet av to år.
 
Hva er det verdens aktivister ikke har fått med seg? Svar: Kanskje statsminister Stoltenbergs budskap om at bistand er viktig, men at utviklingslandene selv har hovedansvaret for å mobilisere egne ressurser og nå Tusenårsmålene.

Presidentkandidaten fra et av Tanzanias største opposisjonsparti, Chadema, åpnet nylig sin valgkamp med å love at hele Tanzanias statsbudsjett vil være finansiert av interne kilder i løpet av to år med ham ved makten. I dag er 28 prosent av budsjettet finansiert av bistand. Dette vil Chadema få til gjennom bedre forvaltning av gruvesektoren, samt tøffere kamp mot korrupsjon og ulovlig utførsel av kapital.

Her på ambassaden har jeg nettopp fått en ny kollega. Dersom opposisjonen skulle vinne valget 31. oktober (noe meningsmålingene ikke tyder på), tror jeg min kollega Olav Lundstøl vil bli regjeringens nye favoritt. Olav er økonom og kan mye om skatt. Han har tidligere gitt råd blant annet til nabolandet Zambia om hvordan man kan tette hull i skattesystemet, øke skatteinnkrevingen fra for eksempel gruvesektoren og hindre at penger forsvinner ulovlig ut av landet. 

Kirkens Nødhjelp inviterte meg nylig til et møte med Tanzanias biskoper om beskatning av gruvesektoren og ulovlig kapitalflyt. Der fikk jeg vite at Tanzania kommer på fjerde plass på listen over land som tjener penger på edelstenen tanzanite. Det er en underlig ting med denne statistikken: Tanzanite utvinnes bare i Tanzania.