Øst-Timors nasjonaldagsfeiring har nå tatt form av en norsk 17. maifeiring. Dette i sterk kontrast til tidligere års militærparader.

30. august 1999 ble det avholdt folkeavstemning i Øst-Timor om hvorvidt de ønsket å bli en uavhengig stat eller forbli en indonesisk provins. Et stort flertall ønsket uavhengighet. Avstemningsdagen er en av landets nasjonaldager og er siden blitt markert med høytidelige seremonier. I år ble dagen markert med skolemusikkorps og folketog i hovedstaden Dilis gater med påfølgende leker for barna. Det ga assosiasjoner for oss nordmenn. Untatt klesdrakten da, kanskje ikke fullt så formell som hjemme, men en må huske på at temperaturen er 15 grader høyere enn på en typisk  norsk 17. mai.   

Valgresultatet ble kunngjort 4. september 1999. Nær 80 prosent ønsket uavhengighet. – Kunngjøringen utløste det totale kaos i det lille landet. Indonesisk-vennlige militsgrupper gikk amok (et ord av indonesisk opprinnelse), og i dagene som fulgte ble Øst-Timor bokstavelig talt lagt i ruiner. Hele 70 prosent av landets infrastruktur og bygninger ble ødelagt og brent. Blant mange grusomme hendelser i septemberdagene 2009 var massakren i kirken i byen Suai, der rundt 200 øst-timoresere ble brutalt drept. De hadde søkt tilflukt i kirken.

Den kaotiske situasjonen ble stabilisert etter at en internasjonal fredsstyrke under ledelse av Australia (Interfet) kom til landet i slutten av september. Siden har også FN hatt et stort politinærvær (UNpol) her. Det øst-timoresiske politiet (PNTL) tar i disse dager gradvis over ansvaret fra UNpol. I en høytidelig seremoni på Fredens Dag 21. september overførte UNpol politimyndighet til PNTL i Ailieu-distriktet, det niende av i alt 13 distrikter de nå har ansvar for.
La oss håpe at Øst-Timor fortsetter nasjonaldagmarkeringene med folketog og musikkorps! Det vil være i tråd med fredsprisvinner og president Ramos-Hortas ønske om at hovedstaden Dili skal være ”fredens by”.