Jeg er så vidt oppom kontoret i en hektisk uke med Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Erik Solheim til stede i New York på FNs toppmøter. Om noen timer kommer president Obama til New York og sikkerheten vil bli skrudd opp enda noen hakk. Jeg må regne med å bruke mer tid på å gå selv korte strekninger på grunn av alle sperringene.

Fra her jeg sitter nå har jeg utsikt over gata til Waldorf Astoria, der president Obama tar inn i 40. etasje om noen timer. Samtidig åpner generalsekretær Ban Ki-moon spesialmøtet om kvinners og barns helse i FN. Da vil det bli kunngjort finansielle forpliktelser på i overkant av 40 milliarder dollar over fem år for å redusere barne- og mødredødeligheten ytterligere. Dette er et stort gjennombrudd for Norge, som gjennom ti år har arbeidet systematisk med disse spørsmålene om liv og død for millioner av små barn og deres mødre.

Statsministeren har fortalt mange ganger om da han var statsminister første gang i år 2000 og deltok på toppmøtet i FN. Dette var møtet der tusenårsmålene ble vedtatt. Han hadde et inntrykk av at statsledere opp gjennom tiårene hadde skrevet under på erklæring etter erklæring, men kanskje ikke vært så nøye med oppfølgingen. Han bestemte seg for å bruke sin posisjon til å gjøre en forskjell, særlig med å utbre bruken av vaksiner, som er et enkelt og rimelig middel for å redde millioner av barn. Jonas Gahr Støre var på den tiden stabssjef for Stoltenberg, og hadde med seg helseerfaring fra jobben som stabssjef for Gro Harlem Brundtland i Verdens helseorganisasjon (WHO). De knyttet til seg Tore Godal, en nordmann med lang erfaring fra internasjonalt helsearbeid. Han ble den første sjefen for den globale vaksinealliansen – Gavi. Tore fortalte i dag morges at arbeidet i Gavi har reddet fem millioner liv siden starten.

Da jeg ble statssekretær for Jens Stoltenberg i 2005, ble Tore en av mine nærmeste kolleger på Statsministerens kontor. I samtaler med statsministeren ble det besluttet å øke innsatsen – og at Norge skulle ha ”den gule ledertrøya” i kampen for å realisere tusenårsmål nummer fire om å redusere barnedødeligheten i verden med to tredeler innen 2015 sammenliknet med tallene i 1990. Andelen av norsk bistand som har gått til dette formålet ble deretter jevnlig trappet opp.

I fjor innledet Norge et tettere samarbeid med FNs generalsekretær for å få til en verdensomspennende opptrapping. Vi så oss nødt til det fordi vi forsto at med en videreføring av innsatsen ville vi ikke nå tusenårsmålene om barne- og mødredødelighet. Det måtte kraftigere lut til. Vi utarbeidet en kampanje som generalsekretæren lanserte i april i år. Helse er ved siden av klima blant generalsekretærens personlige hovedprioriteringer, og vi jobber nært sammen med ham om begge deler.

Målet med helsesatsingen er å redde 16 millioner små barn og mødre innen 2015.

Vi har muligheter til å greie dette. Systematisk arbeid fra Norge gjennom mange år har hatt avgjørende betydning. Det er uhyre meningsfylt å være med på dette arbeidet.