Hvert årsskifte bytter vi ut en tredjedel av medlemmene i Sikkerhetsrådet. Det er jo fem fast medlemmer og ti som blir valgt inn for to-årsperioder – fem hvert år.  Da går spekulasjonene om hvordan den nye sammensetningen vil endre Rådet politisk.

Egentlig pågår denne diskusjonen hele året, for det  er alltid flere land som fører aktiv valgkamp for å bli valgt inn i Sikkerhetsrådet. Slike kampanjer kan vare over flere år. Diskusjonene knyttet til valgkampen opplever jeg i økende grad knyttes til hvordan man tror Sikkerhetsrådet, enten det blir det ene eller det andre landet som blir valgt, vil stille seg til ulike truende, internasjonale situasjoner.

Hvordan vil den nye sammensetningen av Sikkerhetsrådet fra årsskiftet slå ut? Spekulasjonene går i FN-kretser. Foto: FN

I 2011 har flere av de nye, framvoksende maktene, land som aspirerer til fast plass i Sikkerhetsrådet, hatt sete der. I tillegg til de fem faste: Kina, Frankrike, Russland , UK og USA – har vi i 2011 også hatt Brasil, India, Nigeria og Sør-Afrika.  Det får man si er et ganske representativt råd som reflekterer nye maktkonstellasjoner i verden.

Endringen ved årsskiftet blir som følger

• Aserbajdsjan overtar for Bosnia-Hercegovina
• Guatemala overtar for Brasil
• Togo overtar for Gabon
• Marokko overtar for Nigeria
• Pakistan overtar for Libanon

Som vi ser blir det en noe mer tydelig muslimsk profil gjennom Aserbajdsjan og Marokko, selv om  Nigeria og Bosnia-Hercegovina kan være muslimske nok de også. Aserbajdsjan førte en intens kampanje som muslimsk land blant de muslimske (i OIC – Organization of Islamic Cooperation). De ventes å føre en politikk som ligger nære Russland. Bosnia-Hercegovina stemte sjelden veldig annerledes enn de vestlige landene de siste to årene.

Guatemala ventes å legge seg noe nærmere vesten enn Brasil, som i mange spørsmål gjorde felles sak med de andre BRIC-landene; Kina, India og Russland.  Gabon/Togo ventes ikke å gi store forandringer.

Libanon etter Pakistan: Libanon har vært skeptisk til å bruke politiske tiltak mot Syria av sine egne politiske og geografiske grunner. Mange venter at Pakistan vil innta de samme posisjonene som India i de fleste spørsmål, unntatt Kashmir og Afghanistan.  I tillegg er det de som mener at vi vil se en hardere russisk linje, og at de kinesiske og russiske vetoene mot sanksjoner mot Syria illustrerer dette.

Vil dette bli et mer effektivt sikkerhetsråd? Det er mindre representativt, for sure. Om det blir mer effektivt avhenger av hva vi mener er effektivt. Målestokken er ofte hvor stor vilje eller motstand det er mot å treffe politiske tiltak mot et land, eller om en situasjon anses for å være ”indre anliggende” som Sikkerhetsrådet ikke skal blande seg inn i. Ytterpunktet her er jo at Libya var et indre anliggende, men vi fikk ikke noe russisk eller kinesisk veto i mars. 

Slikt tenker vi på her mens skiftene nærmer seg.