15.02.2012 10:44
Syria i Generalforsamlingen
Av Morten Wetland
2 kommentarer
Noen observasjoner fra Generalforsamlingens møte om Syria mandag. Men først en helt annen vinkel: Det diskuteres nå hvem som blir president for Generalforsamlingen på den sesjonen som begynner i september.
Presidenten velges jo hvert år, og det er alt som står om han eller henne i FN-pakten. Neste gang er det Øst-gruppens tur. Litauen har siktet seg inn siden 2004. Nå har Serbia meldt seg, angivelig fordi Russland ikke vil ha Nato og EU-landet Litauen i den posisjonen på ”sin” kvote. Jeg synes det er litt tidlig å bruke tid på dette nå. Valget er først i slutten av juni. Spissformulert sa jeg til kolleger i en sosial sammenheng nettopp at ”det spiller ingen rolle hvem som er president for Generalforsamlingen”. Mandag fikk vi et eksempel på hvor feil det utsagnet er.
Fra avstemingen om Syria i Sikkerhetsrådet - der Kina og Russland "trakk i håndbrekket". Foto: FN
Nassir fra Qatar er president for denne Generalforsamlingen. Han har hittil utmerket seg med ikke å utmerke seg noe som helst, verken i positiv eller negativ retning . Han har gjort det han skal gjøre, som er å bidra til at FN får avviklet forretningene. Mandag sammenkalte han for å ”Drøfte rapporten fra FNs menneskerettighetsråd”. I klartekst: Når Sikkerhetsrådet ikke får det til – les når russerne og kineserene trekker i håndbrekket og nedlegger veto mens Assad-regimet skyter for å drepe – da tar vi saken til Generalforsamlingen, og det initiativet tok Nasser etter drøftelse med sine arabiske brødre og søstre.
Noe slikt ville selvsagt vært helt utenkelig helt fra 1945 til i fjor. Like utenkelig som det var for 25 år siden at Litauen skulle bli medlem av EU og Nato.
Debatten begynte med en sterk konfrontasjon mellom Nassir og Syrias FN-ambassadør. Sistnevnte mente presidenten hadde brutt FNs vedtatte prosedyre og behandlingsregler ved å sammenkalle møtet. Når presidentens bestemmelse (rulings) blir utfordret, skal det umiddelbart stemmes over dem. Men da vek Syria unna. Uansett hva det står i reglene ville han ha blitt nedstemt. Og så sto de opp, først Egypt, så Saudi-Arabia, Tunisia og Libya og snakket om menneskerettighetene og den humanitære katastrofen i Syria, som om jeg skulle ha sagt det selv.
Dernest kom Russland, Kina, Brasil og snakket om viktigheten av å ha respekt for FN-pakten. Vestlige land snakket også. Norge holdt innlegg.
Ambassadørene fra de faste medlemmer i Sikkerhetsrådet viser seg egentlig sjelden i Generalforsamlingen. Nå sto de på talerstolen der oppe og var som alle oss andre. Russland snakket for et syn som ikke har flertall. Det samme gjorde Kina. Denne uka kommer Generalforsamlingen til å vedta en resolusjon som likner på den Sikkerhetsrådet burde vedtatt. Og hva er poenget med det? Jo, vi får et nytt, målbart og håndfast uttrykk for at Assad-regimet er illegitimt. Det dreper sin egen befolkning og sine egne barn. Og siden Irak-krigen for 20 år siden har vi sett at veien til endringer er brolagt med vedtak i FN. Vedtak som hver for seg ser ut som en svale. De skaper ingen sommer alene.
Bra norsk innlegg i Generalforsamlinga!
Forhåpentlegvis vil eit Syriavedtak i Generalforsamlinga setja press; først og fremst på Syria, men også Russland og Kina i Sikkerhetsrådet.
Når det gjelder Syriastrategien må første prioritet vera å få regimet til å avslutte aggressive, voldelege og ulovlege handlingar. Historien viser at samtidig krav om regimeskifte kan resultera i at regimet «klorer seg fast» fordi dei ikkje ser nokon utveg for seg sjølve.
Håber at Norge har forstået Qatars/Hillary’s/Sarkozy’s grimme og blodige spil i Syrien. Den syriske befolkning støtter deres president Bashar Assad, folket ønsker samtidig slagterne fra Istanbul-gruppen og Vesten langt væk. Syrien invaderes af ekstremistiske jihadister og blodige special-styrker fra Vesten (beviserne findes, disse terrorister har forskanset sig i Bab Amro, hvor de også har taget familier som gidsler (dette er info fra nærmeste familie til gidsler i Bab Amro), disse terrorister har myrdet, voldtaget, kidnappet bl.a. kristne, de har endda smidt kristne familier ud af deres huse i visse kvarterer i Homs. Den kristne syriske patriark sagde at over 200 piger var voldtaget af disse ekstremister, patriarken repræsenterer alle kristne syrere. De kristne som blev smidt ud af deres hjem, jublede da hæren rykkede ind i deres kvarter og de kunne komme ind igen, som en sagde til mig: «Nu holder hæren vagt og vi har fået vores liv tilbage». At Danmark danser efter Sarkozy’s/Hillary’s pibe er nok ikke noget nyt, de gav også DK til nazisterne uden én kugle; men at Norge lader sig forføre af Fransk/Tysk kynisme og af undertrykkerne i Golfen havde jeg ALDRIG forventet. Jeg be’r Norge gå i dialog med de syriske ministre, især med Bashar Assad og udenrigsministeren Muallem, samt med de syriske patriarker/biskopper og stormuftien Hassoun. Disse personer er langt mere troværdige end de barbariske Golf-ekstremister og Vestens krigsliderlige elite.