Etter ett år med forhandlinger er vi i mål – avtalen med Spania om prosjekter finansiert av EØS-midler er undertegnet.

Denne uka begynte for meg på Kanariøyene med seminar om fornybar energi og fortsatte med undertegning av en avtale om 360 millioner kroner i EØS-midler til Spania. Med forskning og utvikling innen fornybar energi som et hovedfokus.

På Kanariøyene arrangerte Innovasjon Norge og regionmyndighetene for øygruppen, sammen med ambassaden, et stort seminar.  Store deler av norsk sektor innenfor maritim fornybar energi – vind og bølgekraft spesielt – var samlet for møter med spansk sektor.  Spania er stort på dette feltet – en av verdens største aktører innenfor ny fornybar energi. Norge er en stor energinasjon med tunge maritime kunnskapsmiljøer. Men som ny fornybar aktør er vi små, men spansk og norsk sektor utfyller hverandre. Samarbeid er derfor interessant – for begge land.

Presidenten på Kanariøyene, Paulino Rivero og ambassadør Torgeir Larsen fra undertegningen av avtalen. Foto: www.acfipress.com

Kanariøyene er i Norge kjent som turistdestinasjon – men øygruppen er langt mer enn det. Ett av verdens store pilotprosjekter innen fornybar energi ligger på en av øyene – Hierro, som du kan lese om her.  Også andre viktige pilotprosjekter testes ut på Kanariøyene. De norske deltakerne på seminaret fikk se noe av det som utvikles, det var møter mellom selskaper og kunnskapsmiljøer fra begge land og de første konkrete prosjektene er i støpeskjeen.

Skisse av prosjektet på øya El Hierro

Kanariøyene er spesielt interessant av flere grunner for norske aktører. En viktig grunn er at forbindelsene til Norge er fremragende – omlag 100 direktefly hver eneste uke. Mellom Madrid og Norge går det ikke en eneste direkterute. Det vil si at for de norske maritime kunnskapssentrene på Vestlandet og i Trondheim er veien til Kanariøyene langt kortere enn til Madrid – der jeg etter seminaret undertegnet en avtale med Spania som vil støtte opp om fornybarsamarbeidet. Innenfor rammen av EØS-finansieringsordningene er vi enige om å satse på miljøteknologisk prosjektsamarbeid. Norge gir rundt 360 millioner kroner i EØS-midler til Spania, og nesten halvparten vil gå til ”grønt samarbeid”.  Du kan lese mer om avtalen her. 

Nå kan vi endelig starter arbeidet med å bidra til at konkrete prosjekter kommer opp og går. Vi gleder oss! 

• Om teknologisamarbeidet – på Canarijournalen
• Bilder på Flickr fra undertegningen
• Artikkel i Dagens Næringsliv
• Mer om Kanariøyene 

Tre generasjoner norske havseilere møttes i Alicante.

Denne helga gikk startskuddet for verdens hardeste havseilas det neste halve året – Volvo Ocean Race.  En nordmann er i år med – Aksel Magdahl fra Tønsberg. Han er navigatør på båten Sanya. Sjefen for hele regattaen – med hovedkvarter i Alicante – er også nordmann og tidligere deltaker: Knut Frostad.

Berge Vikings mannskap fra 1982 hadde møtt opp til årets regatta. Foto: Torgeir Larsen

I tillegg har Alicante besøk av den første norske båten som var med i regattaen – da den het Whitbread – Berge Viking. Skipper Peder Lunde hadde samlet sitt Berge Viking-mannskap fra 1982 for å delta i ”Legend’s Race” .

Før startskuddet gikk for årets regatta samlet generalkonsulatet vårt i Alicante tre generasjoner norske deltaker til et fascinerende treff, sammen med lokale myndigheter. Med var også en delegasjon fra Stavanger som vurderer å søke om å bli vertshavn for en etappe i neste utgave av regattaen.  

Før samlingen dro jeg ned på havna for å titte på Berge Viking og dagens regattabåter – side om side. En plutselig følelse av å ha blitt eldre slo inn. Som seilinteressert tenåring fulgte jeg i 1982 Berge Viking tett – noe svært mange nordmenn gjorde.  Jeg husker Berge Viking som det vakreste, ypperste og raskeste som kunne krysse havet.  På havna i Alicante så jeg hvor lenge siden 1982 egentlig er.  I forhold til dagens båter er Berge Viking en nett liten kosebåt.  Marsjfart på ti knop var Berge Vikings beste strekk i 1982. Dagens båter gjør på det meste 40 knop.  Så stille, friksjonsfritt og fort går disse båtene at noe av det seilerne frykter mest er kollisjon med sovende hval.

Les mer:

• Regattaens hjemmeside 
• VG-nett om Berge Viking – for 20 år siden 
• Om Berge Viking – på Seilas’ nettsider

I snart 50 år har ETA kjempet for baskisk uavhengighet med vold og terror. Mange uskyldige liv er ødelagt. Nå legger ETA ned våpnene.

Frykten for terror og vold, truslene, ofrene og deres familier har satt dype spor i Baskerland og i Spania. Ikke noe tema i spansk politikk er mer følelsesladd  enn den baskiske venstrenasjonalismen, deres kamp for uavhengighet og den militære terrororganisasjonen ETA. En organisasjon som har tatt livet av nærmere 900 mennesker.

De siste årene har normaliteten gradvis kommet tilbake til Baskerland. ETA har overholdt sin ensidige våpenhvile, utpressingen av baskiske foretningsfolk er opphørt og etter vårens lokalvalg fikk den venstrenasjonalistiske alliansen Bildu politisk makt i flere baskiske kommuner.  I disse kommunene skal venstrenasjonalister nå levere på ”vann og kloakk” etter demokratisk seier i valg.

Til tross for fredelig utvikling har frykten for ETA aldri sluppet taket.  Politikere, forretningsfolk, politi og dommere har stadig livvakter. Når jeg som ambassadør har besøkt Baskerland, har jeg også blitt fulgt av sikkerhetsvakter.  Det skal det nå forhåpentligvis ikke lenger være behov for.  Det den store majoriteten baskere – og spanjoler – har ventet på skjedde denne uka. ETA har betingelsesløst erklært at organisasjonen oppgir sin væpnede kamp. 

ETA legger ned våpnene. Våpen og masker vil bli byttet ut med dialog. Foto: ETA

Prosessen fram mot denne erklæringen var lang; forhandlinger som har brutt sammen, effektivt politiarbeid og sikkerhetssamarbeid mellom Frankrike og Spania. Et siste utløsende skritt var Gro Harlem Brundtland med på tre dager før erklæringen kom.

I San Sebastian deltok Gro sammen med blant andre Kofi Annan på en konferanse der et knippe tidligere internasjonale ledere ba ETA legge ned våpnene. En kontroversiell konferanse i Spania. Gro har fått kraftig med pepper i deler av pressen her, men nå etter erklæringen har det stilnet betraktelig.

Likevel er reaksjonene delte. Flertallet – begge Spanias store politiske partier, baskiske representanter og de fleste kommentatorer er enige om at erklæringen representerer et vannskille.  Men mange stoler stadig ikke på ETA og terrororganisasjonen og krever at ETA unnskylder seg overfor terrorofrenes familier. 

Konflikten i Baskerland er ikke over og sårene er ikke grodd. Men det er håp om at politikken og dialogen tar over. At frykten vil slippe taket. De neste par årene vil vise.

Les mer:

• ETA legger ned våpnene for godt
• Fredskonferanse presser ETA og Spania
• Om Bildu på Wikipedia
• Om ETA på Wikipedia

Midt i Spania og langt fra havet har nordmannen Bjørn Aspheim startet oppdrett av reker.  I den lille byen Medina del Campo i Castilla Leon.  Myndigheter og innbyggere trodde det var en vits – men i dag ansetter prosjektet ny arbeidskraft.  Alle andre i den kriserammede byen kutter.

Madrid har Europas største marked for reker. Derfor dro Bjørn Aspheim til Madrid for fem år siden – han ville starte rekeoppdrett med ny teknologi. På land – i tanker og kar. Ikke den norske varianten – kaldtvannsreker – men store varmtvannsreker ”gambas blancas”. 

Reker – fra dyrking på land – til servering på restaurant. Foto: Torgeir Larsen

Langs spanskekysten er det lite reker igjen – det meste som spises i Spania importeres derfor frosset fra enorme oppdrettsannlegg i Kina og Latin-Amerika. Rekeoppdrett er langt større enn lakseoppdrett  på verdensbasis -  men en grisete affære, ifølge Bjørn. Store mengder antibiotika og voldsomme miljøkonsekvenser.  Pionerteknologien Bjørn tok med seg til Madrid fra USA gjør det mulig å dyrke fram reker på land, i lukkede systemer og uten bruk av antibiotika. Med mye tålmodighet, stahet og norsk kapital er prosjektet nå i gang.

Produksjonsanlegget ligger en drøy time fra Madrid – i Medina del Campo. En liten by på det spanske høylandet som kunne tilby infrastruktur og bistand. Men som den nye ordføreren i byen, Teresa Lopez, sier det. – Vi trodde egentlig det var en vits, en nordmann som i kjøtt- og vinprovinsen vår ville starte rekeoppdrett. 

Forrige uke fikk hun se resultatet av den ”gale nordmannens” arbeid.  Sammen fikk vi omvisning langs produksjonslinja i oppdrettet – fra rekeyngel til konsumferdige, ferske reker. Vi kastet ut fiskenett og tok med oss ei bøtte reker til en lokal restaurant. Der sto kokken klar og freste rekene i olje og hvitløk. 

Fram til jul er det prøveproduksjon – men til jul skal Bjørn og selskapet Gambas Natural levere tonnevis av ferske reker til restaurantmarkedet i Madrid.  Og som ikke det var nok – neste prosjekt på gang er helnorsk. Et selskap med oppdrett av norsk hummer vurderer å installere seg vegg i vegg med rekeoppdrettet.

****

• Prosjektets hjemmeside.
• Oppslag på Fish Info & Services’ nettsider

Prinsesse Kristina av Tønsberg giftet seg med en spansk prins for 750 år siden. På dødsleiet i Spania ba hun sin mann bygge en kirke for å hedre Olav den Hellige.  Denne helga fikk hun endelig sitt ønske oppfylt. Et flerbrukskapell ble åpnet utenfor landsbyen der Kristina ligger gravlagt – Covarrubias.  Det var folkefest med flere mennesker enn den lille landsbyen har sett på lenge – gater og torg var stappfulle.

Kulturminister Anniken Huitfeldt og fiolinisten Arve Tellefsen bidro under åpningen. Interessen fra publikum i forbindelse med åpningen av kapellet  var upåklagelig. Foto: Ingrid Bjerke, Ambassaden i Madrid

Båndene til Norge er en del av denne landsbyens identitet. På torget vaier det norske flagget side om side med det spanske året rundt. Utenfor kirken der Kristina er gravlagt står en statue av Kristina – den samme som står på Slottsfjellet i Tønsberg

En lang rekke spanjoler og nordmenn har de siste 20 årene arbeidet for å reise kapellet. En egen stiftelse har stått for byggingen – et spleiselag mellom regionale spanske myndigheter, norske og spanske selskaper og midler fra den såkalte EØS-finansieringsordningen.  Gjennom kapellet og virksomheten knyttet til stiftelsen er det skapt arenaer for kulturutveksling og samarbeid mellom Norge, Covarrubias, Castilla y Leon og Spania.  Regionen ønsker å trekke til seg flere norsk turister – middelalderlandsbyen Covarrobias ligger på veien til Santiago de Campostella. Her går pilegrimsruten som stadig flere nordmenn legger ut på – gjennom et klassisk spansk landskap.     

Flere norske pilegrimer fikk da også med seg åpningsfestivalen  – sammen med et par tusen andre. Kulturminister Anniken Huitfeldt åpnet kapellet offisielt sammen med delstatspresidenten. Før og etter var det konserter med spanske og norske musikere.  Profesjonelle så vel som amatører. Fra Arve Tellefsen til Sant Olav-koret fra Tønsberg. Delegasjoner fra Hordaland og Tønsberg, som har samarbeidsprosjekter med Covarrubias.  Nidarosbiskopen, presidenten for de sju norske sjømannskirkene i Spania og representanter fra den katolske kirke i Spania – ledet av erkebiskopen i Burgos. 

Aktuell informasjon:

• Fundación Princesa Kristina de Noruega
• Om byen Burgos
• Mer om Covarrubias

På min første dag tilbake ved ambassaden i Madrid ble jeg igjen minnet om hvilken helt spesiell sommer vi har bak oss i Norge. I snart en uke har jeg undertegnet svarbrev etter strømmen av kondolanser og solidaritetserklæringer i forbindelse med 22. juli i regjeringskvartalet og på Utøya. Stadig strømmer det på – fordi Spania først denne uka virkelig er tilbake fra ferie. 

Nær sagt alle i Norge kjenner noen, eller noen som kjenner noen, som ble direkte berørt av terroren 22. juli.  Men ikke noe europeisk land har et nærere forhold til blind vold og terror enn Spania. Over 700 personer er drept av terror fra baskiske ETA i eget land, i 2004 døde nærmere 200 etter at en Al Qaida-relatert gruppe bombet Madrids største togstasjon. Tusener på tusener av spanjoler har følt frykten for blind vold og sorgen etter å miste nære og kjære i terror. Derfor var den umiddelbare solidariteten fra spanjoler både sterk og massiv. Ikke minst fra den delen av Spania som kjenner terrorens ansikt best – Baskerland.

To støttemarkeringer etter 22. juli i Spania: Til venstre i Madrid «Vi er alle ‘Norge’». Til høyre: Den historiske og tverrpolitiske markeringen i Bilbao. Foto: Hege Araldsen, UD og Ayuntamiento de Bilbao.

Det var i Spania – som i så mange andre verdenshjørner – flere sterke minnemarkeringer etter lokale initiativ, men den mest spesielle fant sted i Baskerland. For første gang i historien var hele det politiske Baskerland – fra venstrenasjonalister til det nasjonale spanske høyrepartiet – samlet til en minnemarkering for terrorofre.  Vår ambassadesekretær – Solveig Verheyleweghen – holdt hovedtalen i Bilbao. Solveig fortalte i talen om en spesiell link mellom 22. juli i Norge og Spania.

Noe av det første som skjedde under sommerens AUF-leir på Utøya var avdukingen av et minnesmerke over falne AUF’ere i den spanske borgerkrigen. På dette minnesmerket er deler av Nordahl Griegs tekst ”Til ungdommen” gjengitt -  teksten til sangen som framfor noe ble symbolet på måten det norske folk samlet seg etter 22. juli. Nordahl Grieg skrev ”Til ungdommen” på vei til fronten i Madrid i september 1936.

Spania har ikke glemt sine egne ofre – men heller ikke det fryktelige som skjedde i Oslo og på Utøya i juli. Svaret i Norge – mer demokrati og mer åpenhet, er et svar også Spania identifiserer seg med. Noe jeg er blitt minnet på hver eneste dag siden jeg kom tilbake til Madrid.

****

Kronikk i Dagbladet om Utøya

Norsk språk og norsk litteratur er fag på det største universitetet i Spania – Complutense i Madrid.   Målet for studentene er ikke å lese Ibsen i original. Flere av dem studerer norsk for å kunne tolke tekstene til store norske Black Metal grupper.  Norge er et referansepunkt innen denne globale svarte musikksjangeren.

På youtube vil du se filmsnutter av norske band med millioner av visninger. Som denne snutten. Dette er en verden langt fra min. Tung musikk, norønn mytologi og fantasy  -  men også innslag av satanisme og vold. Like fullt er det et avtrykk i den globale verden som millioner forbinder med Norge. Vår jobb i utenrikstjenesten er å representere Norge. Da må vi også kjenne til det store norske mangfoldet.  Derfor arrangerte kompetansesenteret i UD for et par måneder siden en innføring i norsk Black Metal for neste generasjon norske diplomater – UD-aspirantene .  Foreleser var Håvard Rem som har skrevet boken ”innfødte skrik” om norsk Black Metal historie. En journalist fra Dagens Næringsliv fulgte kurset, noe som resulterte i denne artikkelen.

Det var med denne artikkelen det virkelig tok av. Nyheten om at norske diplomater lærer om Black Metal på linje med Grieg og Ibsen spredte seg over hele verden via sosiale medier. Tradisjonelle medier fulgte opp – i en rekke europeiske land, i Pakistan, Kina, USA, Saudi Arabia, Tyrkia og i stadig nye land. UD hjemme og flere norske ambassader har blitt kontaktet av alt fra BBC til nisjetidsskrifter. Denne uka nådde bølgen Spania. Det begynte med en artikkel i avisa La Vanguardia  før også en av de spanske TV kanalene ringte ambassaden. De ville snakke med ambassadøren om norsk Black Metal og norske diplomater som studerer sjangeren. Vi i diplomatiet forbindes nok stadig med stramme slipsknuter og høye stett – og slett ikke med tung svart musikk. Nå er utenrikstjenesten og diplomatiet mer mangfoldig enn sitt rykte, men nyheten ”norske diplomater lærer Black Metal” vekker stor oppsikt. Nå også i Spania.

Se TV innslaget her: Diplomáticos del Black Metal

Intervju med spansk TV

Spania importerer mye norsk olje og gass – men det er vannkraften den spanske energisektoren virkelig misunner oss.
 
Er Norge stort eller lite?  Vi er slett ingen stormakt, vi er få mennesker, norsk er et lite språk men norsk territorium med havområdene er stort – 15. størst i verden. Vann – til havs og på land – er det få som har mer av.  I havet ligger vårt ”Nokia” – fisk, biologiske ressurser, olje og gass, og som energinasjon er vi i flere sammenhenger størst i Europa.

Da spanske energimyndigheter inviterte til orientering og befaring av spansk energisektor i forrige uke, ble ambassaden tidlig kontaktet. Et energiarrangement er mindre verdt uten Norge. Vi ble da også behørig nevnt under denne spanske ”energidagen” – men ikke som olje- og gassnasjon. Det er norsk vannkraft som er spanjolenes våte drøm.

Spania er avhengig av importert energi og landet er derfor blant verdens største og mest avanserte produsenter av fornybar energiteknologi – bl.a. sol og vindkraft. Nesten en tredel av spansk kraftproduksjon er fornybar, og målene for å skifte ut kull- og oljekraftverk med vind og sol er ambisiøse. Men Spania har ett stort problem – sola skinner ikke om natta, vinden blåser ikke hele tiden og det finnes nesten ikke spansk oppkobling til el-nettet i resten av Europa. Det betyr at Spania ikke kan kompensere for egne produksjonssvingninger ved å kjøpe og selge kraft over landegrensene. Derfor har Spania laget verdens mest avanserte kontrollsentral for kraftforsyning, som vi besøkte under energidagen.

Et enormt overvåkningsanlegg der tavler viser spansk etterspørsel og produksjon –  vind, sol, atom, kullkraft, vannkraft osv  i ”real time”. Her styres energiproduksjonen – når vinden blåser, reduserer Spania aktiviteten ved kull- og oljekraftverkene. Når solen går ned, tettes energihullet fra andre kilder.  En egen tavle viser CO2-utslippene.

Et komplisert og krevende arbeid forklarte sjefen for den spanske kontrollsentralen, før han pekte på meg og fortalte et knippe europeiske ambassadører om norsk vannkraft: 

”Vannkraft er gull, den er ren og kan skrus av og på som en bryter. I Norge står vannkraften for over 90 prosent av kraftproduksjonen. I tillegg er det nordiske kraftnettet integrert. Det betyr at når vinden blåser i Danmark kan Norge importere dansk vindkraft. Når det er vindstille, importerer Danmark norsk vannkraft. Dere vet ikke hvor heldige dere er!” 

Nei, vi gjør nok ikke det.

• http://www.renewableenergyworld.com/rea/news/article/2011/03/wind-becomes-spains-biggest-energy-source
• http://www.ree.es/ingles/home.asp
• http://en.wikipedia.org/wiki/Renewable_energy_in_Spain

Vi nordmenn er vokst opp med troen på at norsk fisk er verdens beste. For hundre år siden var torsk i Spania nærmest synonymt med Norge. I dag utkonkurreres den av islandsk kvalitet, men nå tas kampen opp.

Spania er Europas største og mest avanserte marked for sjømat. Porten til det spanske markedet ligger i nord der også byen i verden med flest Michelin-stjerner per innbygger ligger – San Sebastian.  Sjømat – og gjerne torsk – er spesialiteten. Selv i krisetider selges det mer kvalitetssjømat i Spania enn tidligere – tross prisstigning. Det kan virke som spanjoler heller lar bilen stå enn å gå ned på konsumet av god sjømat. Hvordan går det så med norsk sjømat i det kresne Spania?

Norsk laks er en suveren vinner.  Markedsundersøkelser viser at 82 prosent av spanske forbrukere foretrekker norsk laks, og norsk kvalitet utklasser konkurrentene i blindtester. En gammel norsk paradegren i Spania, torsken, er det derimot verre med.

Torsk er ”in” i Spania, men sier du torsk (fersk eller saltet) får du gjerne Island – eller Færøyene – til svar. 40 prosent av spanske forbrukere sier de kjenner til norsk torsk, men bare seks prosent oppgir å foretrekke norsk. Andelen synker til skarve fire prosent dersom forbrukerne hjelpes med blindtester. Det kan virke som norsk torsk har mistet sitt gode navn og rykte. Hvorfor?

Årsaken til at norsk villfisk har mistet status i Spania er at norske produsenter konsentrerer seg om markeder med mindre kvalitetsfokus enn Spania, der det er mindre viktig med utseende, færre krav til behandling av fisken fra båt til produksjon og mindre foredling. Problemet er at i framtiden vil også de markedene som norsk torsk i dag dominerer (Brasil og Portugal) bli mer som Spania – ikke mindre. Derfor tas det tak.

Forrige uke besøkte jeg Kristiansund sammen med Espen Hanson, som jobber for Eksportutvalget for fisk (EFF) i Madrid.  På midtnorsk fiskerikonferanse fortalte vi fiskeriministeren og tilhørerne om offensiven i Spania. Norsk fersk skrei har blitt en vinner. Du kan se historien om skreien slik den presenteres i Spania her.        

Et annet prosjekt som EFF og Innovasjon Norge kjører, sammen med to norske produsenter,  gjør at også norsk salt fisk skal relanseres i Spania. For første gang i moderne tid vil norsk saltet torsk merkes og selges i spanske supermarkeder, med kvalitet tilpasset spanske ganer og øyne. Ekstra spennende er det at den norske fisken vil markedsføres spesielt som bærekraftig. Norsk forvaltning av fiskeressursene er blitt et norsk konkurransefortrinn. Det at norske bestander og fiskekvoter øker gjør inntrykk i et spansk marked der bærekraftig ressursforvaltning, renhet og opprinnelse blir stadig viktigere.

Så kanskje vil barnetroen om at fisken vår er best i verden endelig tåle virkelighetens lys – også i Spania. Men det vil kreve hardt arbeid og omstilling over tid. Konkurransen norsk fisk møter i Spania er hard. Og lar du bilen stå for å kunne betale ekstra for god fisk, vil du ha kvalitet.

Det spanske lokal- og regionalvalget ble et takras for det regjerende sosialistpartiet i Spania . Men valget er ikke over. Tusener av unge spanjoler er fortsatt samlet på torg og plasser i de største byene, i protest. 

På valgdagen her i Spania gikk meldingene ut på facebook, twitter og andre sosiale medier; ”kampanjen fortsetter en uke til”. Siden 15. mai er Puerta del Sol i Madrid sentrum, og etter hvert torgplasser i andre spanske byer, tatt over av tusener med unge spanjoler. ”Utenfor-Spania” har mobilisert i protest mot arbeidsløshet og det politiske systemet – representert ved de to dominerende partiene i spansk politikk. Bevegelsen er ikke-voldelig og mobilisert gjennom sosiale medier. Parolen er – ”Ekte demokrati – nå”.

Det spanske lokalvalget søndag ble et forsmedelig nederlag for sosialistpartiet PSOE. Og demonstrasjonene mot det etablerte politiske systemet fortsetter. Foto: Wikipedia

Jeg gikk forbi Puerta del Sol tidlig mandag morgen. Det er en bevegelse det er vanskelig ikke å få sympati med. Den er fredelig, det er ikke spor av hærverk, den har ikke noe klart politisk program – utover endring og frustrasjon over situasjonen og det etablerte politiske systemet .  Før søndagens valg var spørsmålet om mange ville stemme blankt – i protest. Det skjedde ikke. Flere spanjoler brukte stemmeretten enn for fire år siden og bare snaue tre prosent av velgerne stemte blankt.

Den dominerende nyheten dagen etter region- og lokalvalget var derfor det dundrende nederlaget for det regjerende sosialistpartiet (PSOE) og den historiske seieren i mange regioner og kommuner for opposisjonspartiet Partido Popular (PP).  Men stadig ligger protestbevegelsen i bakhodet på det etablerte Spania.  Protestene fortsetter, som du kan se her via et live-kamera ved Puerta del Sol.

Spanske analytikere sliter med å tolke fenomenet. Noen mener at protestene vil ebbe ut etter som valget er gjennomført. Andre mener protestene vil tvinge fram endringer i de etablerte politiske partiene.

Vi sliter selv med å vurdere fenomenet i den valgrapporten vi skriver hjem til UD. For unge spanjoler – over 40 prosent av dem er uten arbeid – er virkeligheten tøff. Likevel er ikke dette en revolusjon i vanlig forstand.  Spania er heller ikke Egypt.  Men også her er bevegelsen spontan, mobilisert gjennom sosiale medier og annerledes i form og innhold enn tradisjonelle protestbevegelser – med en bemerkelsesverdig disiplin og orden. Vi får de neste dagene se om lufta går ut av bevegelsen i Spania. Gjør den ikke det, har også Europa fått sitt Egypt.       

• Fra Puerta del Sol på YouTube
• Om kritikken fra ungdommen
• Om sosialistpartiet (PSOE) på Wikipedia
• Om det konservative partiet (PP) på Wikipedia