Ein signalbygning i Oslo sentrum bør, særleg etter 22. juli, signalisera (!) fellesskapsverdiar. Den må profilera vensemd («vennlighet») og venleik («skjønnhet»). Dagens høgblokk strålar korkje vensemd eller venleik.

Sikkerhetsmessig BØR departementene spres rundt i byen for å begrense muligheten til å skade/lamme flere sentrale myndigheter samtidig. Men det er selvfølgelig dyrere da man må bruke mer politiresussjer.
Og DET har vi jo ikke råd til….

Riv høyblokka, nå er muligheten der til å lage ett nytt topp moderne bygg som Norge kan være stolte av å vise fram, ikke en grå kjedelig mursteinsblokk. La oss benytte muligheten til å fornye Oslo

Jeg mener man skal rive regjeringskvartalet, og bygge ett nytt.

Bygget for meg er for mange vonde minner om vår verste dag. For å få noe positivt ut av det forferdelig, for å få ett offentlig signalbygg, og for å spre teknologi/kunnskap om miljø, mener jeg det nye regjeringskvartalet burde bygges som fremtidsrettet og bærekraftig miljøbygg, altså ett plusshus.

Synes høyblokka bør rives og at det bør bygges et nytt og moderne regjeringskvartal som er noe som Norge kan være stolt av. Gjerne med bruk av norsk arkitektur med innslag av stein og trevirke.

Helt enig med Demagogen. Det er en trist betongkloss. ikke noe å samle på.
Arne

Byggene i regjeringskvartalet stikker seg ut fra stilen i resten av byen. Og ser ut som noe hentet fra Russland. Vi burde rive og bygge noe i tråd med vår kultur og våre tradisjoner. Vi har arkitekter som setter sitt preg på fantastiske monumenter i hele verden, hvorfor ikke i Norge. Utenom å være et funksjonelt kvartale, så burde det også vise heder til de som mistet livet 22 juli. Ground Zero i NY er blitt fantastisk, og man blir imponert og tankefull av å være der- samtidig som det rommer alle de arbeidsplassene det tidligere gjorde. Regjerings kvartalet er MIDT i byen, og burde være mer presentabelt. Det blir spennende og se hva som blir resultatet. Ha en fin dag! <3 Oslo

Jeg mener man skal rive regjeringskvartalet, og bygge ett nytt. 

Bygget for meg er for mange vonde minner om vår verste dag. For å få noe positivt ut av det forferdelig, for å få ett offentlig signalbygg, og for å spre teknologi/kunnskap om miljø, mener jeg det nye regjeringskvartalet burde bygges som et fremtidsrettet og bærekraftig miljøbygg, altså ett plusshus.

Ida fra AUF og Zero

Riv selve høyblokken. Den er noe av det styggeste bygget i hele Oslo. Og jeg syns det er flaut at den norske har en rektangulær grå betogkoloss som regjerigskvartal. Det samme gjelder de andre byggene som tilhører regjeringskvartalet. De er nitriste og kjempestygge. Riv, få noe nytt og moderne, med fantastisk flott arkitektur. GJerne itt spektakulær. Er det noe Oslo trenger så er det det.
Ellers så får jeg fryktelige frysninger av å se selve høyblokken hvor bomben gikk av. Og det må jeg leve med så lenge den høtblokken blir stående. Så riv den er dere snill.

Ein må ikkje rive bare fordi folk synes bygga er stygge, det er høgst subjektivt og endrer seg med tid. Høgblokka og Y-blokka er viktige akitekturhistorisk og som symbol for det Moderne Norge. Vil være ein skandale om dei blei revet! Andre bygg i regjeringskvartalet er mindre viktig og kan erstattes med større bygg, som et kontemporært motstykke til Viksjø’s ikoner. 

Helsing ein Arkitekturstudent.

La oss gå for bevaring av høyblokka OG for fornying av området rundt: med arkitektur som forsterker og komplimenterer den gamle. Det vil være en løsning som 1. bevarer det som bør bevares, 2. hever symbolverdien på Regjeringskvartalet betraktelig, og 3. setter det inn i en ny, tidsriktig kontekst.

Det enkle svaret er å si enten «riv» eller «bevar» – men det finnes alltid den gyldne middelvei. Det er en vanskeligere vei å gå, men med god arkitektur vil resultatet bli desto mer betydningsfullt.

Hvilket signal ville USA sendt dersom de rev Pentagon pga. 9/11?
Hvilket signal sender Norge dersom en person skal få knekke ryggen vår?

Politikere skal heller ikke bruke våre penger unødig. Dette skal ikke være en «gyllen» mulighet å unne seg selv milliarder av kroner til nye kontorlokaler. Dersom det lar seg gjøre, skal bygget repareres.

dobbeltpost

Jeg ønsker at man i Regjeringskvartalet beholder en stor åpen plass, som
skal være innbydende å ferdes igjennom for byens befolkning. Jeg ønsker
altså ikke noe nytt kjempebygg til erstatning for Høyblokka. Bygg et
vakkert signalbygg som ikke er for stort der Høybokka står
nå, hvor SMK kan lokaliseres. Eller behold plassen helt åpen og la SMK
samt et av de mindre departementene ta over G-blokka hvor
Finansdepartementet holder til i dag. Finansdepartementet har blitt for
stort for G-blokka. Nødvendige kontorarealer til
Justisdepartementet og andre departementer kan man bygge i bebyggelsen i
Grubbegata og Akersgata, som stenges  permanent  for biltrafikk. Tviler
på at det er veldig mange som ikke har bakgrunn fra de antikvariske
myndigheter og/eller arkitektbransjen som mener at Høyblokka er
verneverdig.

Tusen takk for at vi folket skal få komme med forslag/meninger! Det var prisverdig!
Her er min:
Jeg går for at man prøver å bevare kunstveggene, men bygger opp et
supermoderne bygg, og at det etableres høysikkerhetsgjerde med
overvåkning rundt hele bygningen/området! Tror det er det beste, både
for de som skal jobbe der, samt for også å etablere et nytt
landemerke/turistattraksjon/severdighet.

Riv høyblokka og sett opp ett tårn med alle ting som heiser trappeløp og andre sjakter for ventilasjon,vvs,elektro og tele/ikt i midten. Da er alle rømningsveier og vitale sjakter for kommunikasjon sikret i ett brannsikkert midt.

Ikke riv blokka! Ikke fordi jeg bryr meg, men om det skal oppføres et nytt bygg vil dette selvfølgelig ta utrolig lang tid og koste langt over budsjett. Sentrum kommer til å være byggeplass i ti år fremover, for la oss være ærlige: Det går verken kjapt eller billig å lage noe nytt her i landet.

Riv alt og flytt ut av Oslo. Gi byen tilbake til innbyggerene. I den teknologiske hverdagen er det ingen grunn til at regjeringsbyggene må ligge i Oslo sentrum. Regjeringen kan pendle til Oslo i forbindelse med Statsråd og Stortingets Spørretime.

Å lage et tryggest mulig regjeringskvartal betyr at det bli veldig skummelt for alt som er rundt, og da er det ikke klokt å legge det midt i sentrum der vanlig folk ferdes og jobber.

Velg den billigste mulige løsningen, og ikke «oppgrader» mer enn det som er tvingende nødvendig.

Riv blokka og bygg et nytt bygg som er meir for det 20 århundre å sjå til. Sjå på det nye bygget til Apple i California. Bygg det opp som et framtidsbygg der en slipper å tenke på tilførsel av energi.

Bygge egen tunnel fra Statsminister boligen til det nye bygget med heis direkte til kontoret og bygg gjerne egen holdeplass for dei som jobber der slik at de kan gå rett inn i bygget ifrå undergrunnsbanen.

Bør benytte eksisterende arktektur og buyggningsmasse for å holde kostnader nede samt for å bevare historien vår. Argumentet om vinde minner holder ikke. Det er mange andre også som ikke har noe valg med hensyn til minner etc. Det er opp til folk flest å velge arbeidsted og yrke og ikke noe allmenheten skal ta hensyn til.

Riktig å samle departementene utifra en sikkerhetsmessig og dermed økonomisk vurdering. Riktignok større risiko ved å samle istedet for å spre, men fordelen ved å samle er at en kan samordne og ha mer helhetlig og gjennomført sikkerhet. Da kan en vurdere det som bedre sikkerhet på ett sted istedet for litt rundt omkring.
Og sparer en i tillegg reisetid (enda mer økonomi) så er jo det en bonus.
Hva gjelder høyblokka så kan jeg personlig ikke fatte å begripe hvorfor en vil ta vare på den. Riv og bygg noe nytt og moderne. Funksjonibelt, økonomisk og sikkert. Dette skal jo tross alt være en arbeidsplass. Hva gjelder Riksantikvaren så har vi vel før sett hva han har vernet slik at morderniseringen stopper opp. Javisst skal en ta vare på historie og spesielt interessante bygg, men alt har en grense. Dette bygget er ikke verneverdig.
Hva gjelder ny arkitektur så sier jeg meg enig med Demagogen: » …riv den stygge, grå  betongklossen og smell opp noe penere». Bruk gjerne utenlandske arkitekter, men glem ikke at vi har verdenskjente Snøhetta her hjemme.
Men bruk nå for all del ikke 10 år som med andre statlige utredninger på å tenke seg om.

Vil bare legge inn et lite forslag om å tenke på å lage noen kontorer praktiske for personer i rullestol. Har sett i USA at det finnes HC-kontorer med eget toalett, da kommer jeg gjerne og jobber hos dere i fremtiden

Hvor er de fantasiske arkitektene som Norge har utdannet? Vi savner innspill fra de erfarne arkiektene når det gjelder utvikling av nybygg i Norge og no trenger vi dere for å ivareta regjeringskvartalet bygningsmessige arkitektoniske verdi.

Høyblokka bør og må bygges opp igjen pga det positive signal som sendes til omverdenen, om  at Norge er villig til å ivareta sikkerhet for ansatte og for å beskytte særegen norsk arkitektur som er verdt å ivareta. Det er vel fullt mulig å oppgradere blokka til fremtidens standard ved bruk av oljepæng. Rundt kvartalet kan det jo bygges mur som beskytter mot eventuelle uheldige episoder. Det er vel ikke noe problem å lage en flott kunstnerisk mur av kvalitetsmessig sikker standard, eller?
Det kan vel også la seg gjøre å bygge tilbygg som tilpasses arkitekturen i kvartalet.

Bare spør det norske folk og dere får råd, men om dere vil følge våre råd, er noe annet

Hilsen Hans-O

Riv det, og få inn et nytt ledende parti i samme slengen.

Riv og bygg nytt er min mening..

Riv og bygg nytt, å bevare det som er vil bare vise en fasade som minner folk på de bildene som har innprentet seg i hodene deres. Mye bedre å bygge noe som kan få fram positive tanker til de som går forbi.

Rive hele kvartalet og la Snøhetta arkitekter få tegne tidenes regjeringskvartal med norsk fingeravtrykk Snøhetta har vist at de er modige, samtidig som de har respekt og finfølelse for identitet og norsk egenart – noe som er viktig for oss nordmenn. Nå har Norge råd til å bygge enda et nytt signalbygg i hovedstaden, i tillegg til Operaen.

vi kan jo bygge regjeringskvartal på fornebu inklusiv ambasader… gjerde rund og vips så er alt farlig forvart på et sted med førerløs bane som tar 10 min inn til sentrum!

Lag nytt Munchmuseum i hele greia, ogdesentraliser departementete til ulike steder i Norge. Med IT teknologi og mulighet for videokonferanser der dette ikke set stort problem.

Riv H-blokk, S-blokk, Y-blokk og R4, men bevar utsmykkingene (H-blokk) og få en arkitekt til å tegne et nytt modernisert regjeringskvartal hvor kunsten/utsmykkingen fra H-blokk blir ivaretatt. 22.juli var angrep på AP, ikke bygningene eller departementsansatte. Flere departementsansatte har i flere år hatt kontorer i andre bygg utenfor regj.kvartalet. Det å rive og bygge nytt er en unik mulighet til å endelig kunne samle de ansatte som jobber i samme departement.

Flytt heile sulamitten til Trøndelag. Trøndelag er fra gammelt av Norges politiske kraftsentrum og dessuten sentralt plassert i kongeriket. Statsråd kan avholdes med kongen på Tvitter. Det vil selfølgelig kreve ny opera mm. til Trøndelag men pytt-pytt. Dette kan selfølgelig avvises som tull men tenk nytt og stort.
I dag er alt av betydning samlet i Oslo. Resten av landet mater
byråkratiet med folk og penger. Staten er navlebeskuende og forsømmer
distriktene. Alternativt kan Troms eller Hordaland vurderes. Regjeringen ut av Oslo kan være starten på å ta hele landet i bruk. Oslo vil sitte igjen med et sentralt atraktivt område som kan brukes til det byen bestemmer.

Det med arealbegrensninger må ikke bli et argument for å bygge nytt.   Jeg mener vi har et stort nok byråkrati,   og en arealbegrensing er passende for å sikre at vi ikke byråkratiserer oss for mye.   Derimot er jeg for å rive høyblokken og Y- blokken for å gjøre plass til et mer morderne bygg,  og samle alle byråkratene. Det kan gjerne bygges i høyden!  

Riv høyblokka. (btw så menes dette mye mindre bastant ut enn det høres ut som)

Bygg en ny, høyere, slankere og mer miljøvennlig bygning. Aasrud sier jo at bygningen har en del mangler. Den nye konstruksjonen kan være et miljøvennlig foregangsbygg. Være et forbilde for fremtidige konstruksjoner.

Dessuten er det faktisk ikke så pent. Og vi har liknende arkitektoniske bygninger andre steder i Oslo, Bl.a to på Solli plass.

Det nye bygget kan få plass til en utstilling/minneinnstalasjon om 22. Juli. Samt den gamle(nåværende) bygningen.

Det er ingen  skam å bruke tragedier til å oppgradere bygninger og infrastruktur. I NYC har det i kjølvannet av 9/11 blitt store oppgraderinger i Subway-systemet i byen.

Oslo mangler en enhetlig arkitektur. Bygningene i regjeringskvartalet er et uttrykk for dette. De er også lite innbydende, kalde og med et litt sjaskete preg. Overhodet ikke noe å vise fram. Jeg ville bli glad hvis man rev alt og bygget nytt – mer i harmoni med noen av de vakre bygningene som ligger rundt : Høyesterett, Deichmanske og den svenske kirken. Jeg ville videre valgt en arkitekt som ikke mest av alt ønsker å bygge et monument over seg selv, men som tar hensyn til byen, topografien og omkringliggende bygninger. Lykke til med prosessen!

Hvis man river høyblokka, har ikke da terroristen seiret?

Bli ferdig med hele bygge å gå videre i livet 
.Bygge nytt . Når du gnir og gnikker blir aldri noe bra nok.Rivvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvvv.

Riv hele regjerningskvartalet og bygg i nogenlunde samme stil som det flotte nabobygget i stein som jeg tror huser justisdepartementet. Den som ligger ved høyesterettsplass. Bygg gjerne en ny høyblokk, men hvorfor ikke finne inspirasjon i de klassiske amerikanske skyskraperne fra før 2. verdenskrig. Uansett, jeg er fornøyd om det nåværende arkitektoniske marerittet av en høyblokk forsvinner. For øvrig veldig enig med hva demagogen under meg skrev i sin blogg. Forresten; Snøhetta er oppskrytt!

Jeg tror det ville vært det beste å rive hele regjerningskvartalet, og bygget noe helt annet der. Oslo Filharmoniske Orkester trenger en egen konsertsal, og kombinert med en park ville det vært en fenomenal kulturell lunge i sentrum. Selv om politiet mener noe annet (når det gjelder dette med sikkerhet), tror jeg på at det å spre departementene og regjeringskontorene rundt i Oslo vil ha en stor symboleffekt: Det viser en helt annen form for åpenhet en å samle alt i en enhet.

Som en gammel Bergenser – som har en kopi av Høyblokken som rådhus i Bergen Kommune – har jeg to kommentarer til riving – kontra rekapitulering av blokken.

Jeg har selv arbeidet i den Bergenske høyblokken i svært mange år etter kommunesammenslutningen – men erfaringsmessig opplevde vår høyblokk som endringskonfortabel !

Jeg vil personlig protesere mot riving av den Osloske høyblokken for å kunne gi våre altfor høyt betalte byråkrater  mer moderne arbeidsvilkår  -  fordi andre premisser må legges til grunn for rekapitulering av Blokken. – dette utover den kulturelle verdien, som også må tillegges betydelig vekt.    

Mitt råd blir derfor:  En riving av høyblokken vil bli så tilfredstillende for Breiviks drøm at verden over vil tolke dette som et knefall for hans onde hensikter.

Behold Høyblokken – og modifiser den omkringliggende bygningsmasse for deres  kravstore byråkrater !!

Verner Andreassen

Ta vare på Picasso- relieffet. Kanskje som en vegg inne i bygget eller som en utvendig statue . Bort med høyblokka. Bygg noe
som er like flott, stilig, elegant som Oslo tingrett.

http://farm8.staticflickr.com/7011/6767369145_5601978934_b.jpg

Her er et bilde som viser noen grovideer. Finutformingen av regjeringsområdet kan noen med peiling få ta seg av. Gleder meg!

Flott? Den er stor, grå, firkantet og kun ett av mange bygg man har tatt vare på fra den tiden den ble bygd. «Det rette svar» til ABB er en eksremt subjektiv oppfattning. Man kan like gjerne argumentere for at ved å la den stå og restaurere den, så kommer den til å tjene som et monument over hans grusomme handling. Ett nybygg kan tjene som et symbol for å si «Vi lar oss ikke knekke, uansett hva som kommer så vil vi alltid reise oss og bygge noe nytt og bedre». ABB sine handlinger vil bli husket, uansett om høyblokken blir stående.

Vær så snill, riv den, bygg nytt, bygg vakkert, bygg noe man kan være stolt av.

Det er så mange stygge og triste bygg i Oslo, nå har vi  muligheten til å bygge et nytt bygg som ikke bare skal være sikkert og trygt men også gi byen et lite løft som den så sårt trenger!

Jeg mener at regjeringen selvfølgelig må lytte til Riksantikvaren og verne både høyblokka og Y-blokka. Argumentene er kjente og svært gode.

For å løse regjeringens plassproblemer, som egentlig ikke har noe med 22. juli å gjøre, kan en jno eksempelvis ekspropierer VG-bygget og andre nærliggende bygg og forbinde dette under bakken – slik som på Stortinget.

 RIIIIIIIIIIV, bygg nytt og høyt…….Hvorfor verne byggninger som i utgangspunktet var veldig stygge? Nå har vi muligheten til å fornye oss

Min mening er blokka bør få stå og kanskje fikses sånn at den kan brukes igjen. Jeg blir easende bare jeg tenker på all bruken av penger som kunne gått til ande mer fornuftige ting. Problemet er vel at dette landet har for mye penger og vet ikke hva de skal brukes til. Ikke nok med at vi alle må betale for at denne såkalte terroristen skal leve et «drømme-liv » med tilgang til internt i fengsel pluss andre goder. Etter min mening skulle han blitt skytt eller i det6 minste miste retten til å påvirke andre mennesker på denne måten.
Jeg vet at dette ikke handler så mye om hva som skal skje med regjerings-kvartalet, me dette påvirker jo oss alle.
Har dette landet for mye olje-penger

Hvorfor må regjeringens kontorer ligge midt i sentrum? Sikkerhet og moderne kontorer kan i varetas raskere, billigere og bedre ved å legge kontorene til Fornebo eller Sørkedalen.
Arealene i sentrum kan brukes til boliger, parker og for å tilfredsstille SV kan brukskunstnere få billige lokaler her.

Høyblokka er helt klart gammel, og føre inn sikkerhetstiltak til å måle det moderne nivået, vil uten tvil være enklere og mer aktuelt i en ny bygning istedet for en gammel. Jeg ser for meg å bygge en helt ny bygning som kan resprentere alt det Norge står for og et lett gjenkjennelig design som skiller den ut fra andre bygninger og kan måle seg med operaen.

Riv det hele, kunsten klarer man sikkert å ta vare på!  Bygningene bør erstattes av noe som ivaretar de behovene departementene har for kontorer.  Jeg og de fleste andre vil ikke savne den forferdelige høyblokka!

Mitt første valg vill å enten la blokken stå som den er eller bygge ett form for minnesmerke der istedenfor! Sånn som USA gjorde etter 11 September!

Etter mitt skjønn burde man rive for å få plass til nye og mer funksjonelle kontorlokaler for departementene. Å rive alle bygningene gir muligheten for å få til en helhet. Høyblokken er ikke særskilt vakker, og jeg tror særs mange ikke forstår dette bevaringsjaget i våre dager. Når riksantikvaren presterer å sammenligne høyblokken med stavkirkene så går det langt. Det har aldri vært ansett som et vakkert bygg, heller som en mur. For å leve opp til mottoet om «mer åpenhet og mer demokrati» burde det være andre type bygninger, iallefall nå som man ikke lenger skal kunne kjøre i kvartalet.

For øvrig har man da en glimrende mulighet til å innlemme Deichmanske i regjeringskvartalet. Når biblioteket straks flytter så er denne praktbygningen ledig. Her burde man jo plassere statsministerens kontor, en bygning som gir statsministerens kontor de verdige rammer som et slikt kontor fortjener.

Hva med å inkorporere fasaden til H-blokka (den som vender mot Akersgata) i fasaden til et nytt bygg? – Dvs at innmaten i H-blokka fjernes mens fasaden bevares og så bygger man ut bakover over Grubbegata og Einar Gerhardsens plass. Da kan man også rive R-4, S-blokka og Y-blokka samtidig som man har tatt vare på det fineste: Fasaden av H-blokka mot Akersgata og lindeallen.

Lag for all del ikke et monument over terroristen! Kan lett bli det om alt blir nytt.

Behold høyblokken!. Det er en blokk vi alle liker. Fint å ha når statsministeren får besøk også. Kan vise Europa utsikten som Stoltenberg gjorde når Obama besøkte Oslo. IKKE riv høyblokka for da blir jeg skuffet

Behold blokka og gi den navnet Behringblokka. Nytt kvartal kan kalles Kommunistkvartalet

Kan vi ikke hylle høyblokken fordi den står der? Den er et stødig fundament etter en katastrofe som har rystet hele Norge og verden rundt oss. Høyblokken stod i mot de enorme kreftene som kunne revet den i filler. Høyblokken er selve den fysiske manifesteringen av at Norge som demokrati ikke lar seg knekke av angrepet.

Høyblokken er et bygg vi kan elske og hate på en gang, det er et bygg som snakker til ulikhetene mellom oss, ulikhetene inni oss. Det er et bygg som vekker følelsene våre. Skal vi la hatet og sorgen bestemme, skal vi la hatet og sorgen avgjøre at Høyblokken må utslettes? Selv om vi river Høyblokken, vil den forferdelige historien alltid være der.

Den dominerende og autoritære estetikken er det mange som har problemer med. Fordi det er verdier vi ikke ønsker å identifisere oss med, vi vil ha åpenhet og demokrati. Men åpenhet, demokrati, dominans og autoritet er krefter som virker sammen. De er alle er nødvendige i samfunnet vi lever i, vi må alltid forsøke å balansere mellom dem.

Norge er et overflodssamfunn, et samfunn der mange kjøper ny bil fordi de vil ha en som er finere, ikke fordi bilen de har ikke virker lenger, eller fordi de vil bruke mindre penger på bensin. Det er et samfunn der vi hele tiden forbruker, samtidig som klimaet og verdensøkonomien er i krise. Å rive høyblokken fordi vi er lei av den, fordi vi vil ha noe nytt og fint, er å hylle bruk-og-kast-samfunnet, det er å mangle solidaritet overfor de som har mindre enn oss, eller de fattige som ufrivillig tar i mot søppelet vårt og utslippene våre.

Norge har penger til å bygge hva Norge vil. I Norge har vi råd til å gjøre Høyblokken til et funksjonelt og klimaeffektivt bygg, som kan representere framtidens verdier, med et sterkt fundament i historien.

Norge har alt for lenge hatt beslutningsvegring og manglende autoritet i miljøspørsmål. Høyblokken må først og fremst være en miljøvennlig, funskjonell og trygg arbeidsplass.

Dem burde gjenreise den men kanskje få en litt penere fasade bare disse noldus(hvitt/firkanta/glass) designerene holder seg unna. Business as usual..! Noe de forøverigt burde ha gjort med WTC i New Yourk..!

Heller ikke signalbygg varer evig. Riv alt, og bygg nye signalbygg! Effektive, trygge og energieffektive bygg med plass til hele regjeringen. Bygg for fremtiden!

Svaret er soleklart: DET SOM KOSTER MINST!!! Legg jobben ut på anbud, og la skattebetalerne slippe å betale mer enn nødvendig. Er snakk om tusenlapper for alle skattebetalere! Hvorfor må man ta en «Hellas» og lage folkeavstemning av noe så åpenbart? De folkevalgte er valgt for å kunne ta slike beslutninger.

Vi kan ikke la debatten om høyblokkas skjebne synke så lavt at det symboltunge byggets framtid avgjøres av hvor lett eller vanskelig det er å lufte ut kontorene. Ei heller må vi bli så besatt av å rekonstruere alle originale detaljer, at vi går glipp av de mulighetene situasjonen har brakt oss. Regjeringen må ta ansvar for at vi som kulturnasjon hever hodene, ser ut over horisonten og tenker ambisiøst.

Det er fult mulig å bevare og bygge nytt samtidig. Riksdagsbygningen i Berlin er et godt eksempel på hvordan et byggs historie kan bevares side om side med nyskapende arkitektur. Etter bygget ble satt i fyr i 1933, et terroranslag som igangsatte en av menneskehetens største katastrofer, ble det utsatt for de alliertes bombing og for Sovjetiske soldaters hevngjerrighet. Først da Tyskland ble gjenforent i 1989 ble bygget igjen aktivert og spilte en viktig rolle i foreningen av de to statene. Under gjenoppbygningen ble historiens spor bevart i grunnstrukturen samtidig som man ga innsiden en ny og moderne oppbygning. Istedenfor å rekonstruere den gamle takkuppelen, ga man bygget en ny glasskuppel hvor publikum kan gå og studere politikk i praksis på innsiden og samtidig betrakte panoramaet av byen rundt seg.

Det er veldig positivt at regjeringen har åpnet opp debatten for et tredje alternativ, hvor vi kan slippe å velge mellom en museal monolitt, som av økt sikkerhetshensyn blir gjort enda mer utilgjengelig for folk, eller i et intetsigende nybygg hvor alle spor av fortiden er visket vekk i kontorkorridorenes modernitet.

Er det noe vi kan lære av modernismen høyblokka ble født ut av, er det at arkitektur er politikk. På samme måte som Viksjøs funksjonalisme den gang samsvarte med den sosialistiske gjenbyggingen av landet, har vi her muligheten til å skape et regjeringskvartal som representerer vår tids demokratiske idealer samtidig som vi bevarer viktige spor av Norgeshistorien for ettertiden. Om vi klarer å være like ambisiøse, historiebeviste og usentimentale som Tyskerne, kan vi snu opp ned på terrorens destruktivitet og forankre vårt kollektive ønske om mer demokrati og mer åpenhet i et nytt regjeringskvartal. For både politikere og folk.

Hvis man skal rive alle bygningene som jeg ikke er helt sikker på eller deler hva om man da setter alt eller de deler av det kunsteristiske arketoniske i et nytt musem; såkalt regjeringsmuseumet for alle. Dette fordi Staten eies av skattebetalerne, så alle får en del av det hele nå som, vi ikke skal ha det lenger tilbake til skattebetalerne. Enten i byen eller ved Holmenkollen sånn at alle kan få se det og få endel av det hele.

Y-blokken : Kle fasaden i glass, lag møterom på taket. Dvs transparang glass. 

Benytt nordveggen på Høyblokka som utgangspunkt for et moderne nytt T-formet lavenergi-regjeringsbygg med limtredragere, solcelletak og varmevekslere. Ta elementene fra trappeløpet ut i parken vest for dagens Høyblokk og nord for dagens Y-blokk og lag små glasspyramider a la Domkirkeodden og Louvre-plassen som kan fungere som møterom med inngang fra undersiden om dagen og som lysskulpturer om kvelden. Vi har teknologien, arkitektene, kunstnerne og motet!

Bevar deler av bygningene, mener jeg, men lag et nytt og fint bygg som kan stå som et symbol på det nye Norge. Høyblokka er et av Norges styggeste bygg, synes jeg, så det er ingen krise om den blir borte. Jeg vil ikke like å være i høyblokka dersom den bygges opp slik den var. Flere mennesker døde der inne. Det blir for sterke minner, tror jeg.

Det vil være uklokt å innkorporere utenriksdepatementet inn i regjeringskvartalet. UD er det departemment som er et meget viktig dep. som skal ha et selvstendig ansvar som bør ligge på et eget område i tilfelle angrep igjen.

Ser ikke noe poeng i å bevare bygg som er såpass stygge. Minner fra en epoke hvor hvor estetikk og miljø var underordnet. De er også dårlig tilpasset de behov dagens Departementer har, med det resultat at Departementer i årevis har vært tvunget til å benytte eksterne lokaler i nærheten for å få plass til alle sine.
Foreslår at man nå benytter anledningen til å tenke helhetlig for hele området og få en utforming som både hensyntar Departementenes plassbehov – og behovet for en arkitektonisk utforming som forskjønner sentrum, ikke motsatt. Håper samtidig at resultatet ikke blir et lukket bautaområde midt i sentrum, hvor publikum stenges totalt ute, men at man makter å tilpasse behovet for sikkerhet med et folkelig sentrumsområde. Regjeringskvartalet har frem til i dag vært et trist og grått område på kveldstid/helg.

At ansatte om 5-10 år ikke kan gå tilbake på jobb i regjeringskvartalet, bør være en tankevekker for oppfølgingen de får og deres bearbeiding, ikke en kostnad skattebetalerene må ta. Vi kan ikke sette miljøhensyn, fornuft og økonomi til side fordi noen enkeltpersoner ikke liker tanken på å gå på jobb i et enkelt bygg. Det er nok av andre jobber i landet.

Y-blokka har et potesiale og kan kanskje bygges på med 1-2 etasjer. Dette kan bli elegant om en benytter glass, slik som på toppen av høyblokka.

Riv høyblokka og bygg ett rundt tårn på tomten.
Alle heiser , trapper og andre vitale funksjoner legges i midtkjærnen som gjøres brannsikker.
Om noen en gang i fremtiden skulle forsøke ett nytt atentat så er en rund blokk ikke så utsatt som en med flate sider og folkene i blokka har en sikker rømningsvei via kjærnen i blokka.
Restaurering av høyblokka er garantert å bli mye dyrere enn nytt. Dette er noe som kan bevises fra utallige forsøk på restaurering.
En vil heller aldri kunne få til funksjoner som kreves i dag og i fremtiden i ett gammelt bygg.
Helikopter plattformen kunne også legges på toppen av ett rundt tårn slik at evakuering av personer fortere kan gjennomføres om det skulle bli nødvendig.

Leve høyblokka!

Man kan analysere seg frem til riktige forutsetninger. Analysen behøver ikke være fullkommen for å arrangere en åpen idekonkurranse i to faser, tvertimot – ideene som kommer frem vil informere analysen, bidra til best mulige forutsetninger for å bestemme hva som skal skje og danne et godt grunnlag for konkurransens 2. fase. Med all respekt; jeg tror ikke statsministeren eller utenriksministeren skal bestemme dette – forholdet mellom Viksjø og Gerhardsen er interessant, men den tiden er heldigvis forbi. Regjeringen ønsker en åpenhet og transparens, som kan virke vanskelig på gateplan pga sikkerhet osv – ville ikke en prosess som inviterer til deltagelse og engasjement være å fortrekke? Eller skal bakmenneskene bestemme?

Hvis det skal bygges nytt i Regjeringskvartalet, tenk miljø og at de nye bygg skal utseendemessig stå mer i stil til Oslo Bysentrum ellers, gjerne en noe gammeldags fasadestil istedenfor den strenge stilen som er der nå.
Nye bygninger lages slik at de samler opp regnvann i en tank, vannet renses og vips har man det deiligste drikkevann i hele Oslo! Minimalt med frakt, det faller jo ned i samlere via rør direkte til tanken. Kanskje vanskelig om vinteren hvis det ikke lages et bra lavforbruk-oppvarmingssystem drevet av vindkraft og solcellepaneler.
I nye bygninger kan det også være mulighet for at man på sommeren kan dyrke matnyttige vekster, om ikke til alle ansatte i Regjeringskvartalets eget forbruk kan det selges i vanlige matforretninger.
Og så klart, i tillegg plant trær og planter mellom bygningene, uansett.
Og vær nøye med ny utelyssetting, unngå at det lyser oppover og bortover, i hovedsak ned, også lys som er montert oppå fasadene, da trengs færre utelys. Såklart, lys må det være, for ellers skjer snart det samme igjen som 22. juli ifjor, da er sensor-lys med kameraer tilknyttet en overvåkningssentral tingen.
Hilsen Trond Larsen

Jeg er enig med statsministeren Norge skal være ett åpent og fritt land. Jeg ønsker åpne gater rundt kvartalet. Ingen kjøreforbud Høyblokken har ingen kunstnerisk verdi. Bygg en ny som er egnet,dekker nytt behov. Bruk masse penger på et prangende bygg. Ett byggverk vi kan være stolte av. Og sette Oslo på kartet med byggverk som trekker turister.Vi har råd til det. Dubai og Abu Dabu har råd. Det har vi og.

Nå bør man benyttet anledningen til å flytte regjeringskvartalet til en ny og større tomt, hvor man kan samle alle departementene, og få til en god og funksjonell løsning. Se arkitektene hos Thorenfeldt Arkitekter sitt forslag til plassering av nytt regjeringskvartal på våre nettsider. http://thorenfeldt.no/

Administrasjonsministerens initiativ til offentlig diskusjon er prisverdig. Regjeringskvartalets fremtid engasjerer på mange nivåer og er viktig – det viktigste arkitektur og byformingsprosjektet i Norge i årene som kommer. Kan administrasjonsministeren si noe om hva som skjer med innspillene på denne bloggen? Er det muligheter for at ytringene her får en betydning eller faller de på steingrunn – er bloggen blott et alibi for åpenhet? Meninger måles og påstander framsettes i alskens medier, derfor er denne – en ‘sentral’ blogg – bra. For å være en offentlig diskusjon kreves imidlertid deltagelse, kan noen fra departementet si noe om hvilke tanker de har om dette?

Riksantikvaren, Norsk Form samt en rekke fagfolk mener at høyblokken og y-blokken har svært høy arkitektonisk og symbolsk betydning. Dette taler for bevaring og ettertiden vil garantert angre om en ser bort i fra dette.

Nå står visst bloggen stille her, bare et lite poeng knyttet til en kommentar jeg har hatt tidligere:
En åpen idekonkurranse i to faser burde være del av og danne grunnlag for konseptutvalgets arbeid om regjeringskvartalets fremtid. Helsinki gjjennomfører en tilsvarende nå ifbm nytt nasjonalt hovedbibliotek – sjekk http://competition.keskustakirjasto.fi/
Det er et forbilledlig initiativ i en viktig samfunn- og byformingsprosess – demokratisk, inviterende og åpent for (nesten) alle. Arrangørene tar sågar forbehold om at hvis juryen mener et av forslagene er fullstendig suverent, kan vinnerprosjektet kåres allerede etter 1.fase i konkurransen.
Hva folk flest mener om bevaring/ ikke bevaring er sikkert viktig og interessant, men god arkitektur er ikke et resultat av meningsmålinger eller folkeopinionen. Nå spres 44 identiske 22/7 minnesmerker utover det ganske land, gitt av en anonym giver… Skulpturen er sikkert fin den; samtidig er det lett å forstå skulptørene og andre relaterte – er det slike ‘lukkede’ prosesser vi vil ha? Fornyingsdepartementet bør fokusere på at tilsvarende ikke skjer med fornyingen av regjeringskvartalet, og utfordre allmennheten gjennom beslutningsprosessen snarere enn å legge ballen død.

ALTERNATIV
FORSLAG – NYTT REGJERINGSKOMPLEKS!

Undertegnede JSL har tidligere hevdet at et
regjeringskompleks som skal romme et rikt utvalg av bygninger, krever en viss
plass. Siden vi snakker om et regjeringskompleks, faller loddet på en
alter-nativ løsning. Undertegende er klar over at et slikt prosjekt krever tid-
og at regjeringen Stoltenberg II trenger en god porsjon av tålmodighet. Det må
i sannhetens- og ærlighetens navn være bedre å vente på en utredning som
tilsvarer dagens krav om areal, funksjonalitet, konstruksjon, sikkerhet, tekniske
løsninger etc.

Areal 1 – d = 400 meter = 125.600
m2. Areal 2 – d = 450 meter = 158.962 m2. Areal 3 – d = 500 meter = 196.250 m2.                      
    Areal 4 – d = 550 meter = 237.462 m2. Areal 5 – d = 600 meter
= 282.600 m2. Areal 6 – d = 650 meter =
331.662 m2.                      Areal 7
- d = 700 meter = 384.650 m2.

Kunne et forslag om å kjøpe opp tidligere Oslo
Lufthavn ”Fornebu” og la Telenor få overta deler av dagens regjeringsbygninger.
Mye av sikkerhet ved Fornebu er der allerede i likhet med veinettet. Mulighet
for undegrunnsbane er også en mulighet. Her kunne den norske stat ha en hovedredningssentral
for Ambulansetjeneste, Sivilforsvaret, Brann, Ambulanse, med helikopterbase for
Statens helikoperservice, Norsk Luftambulanse, Politiets overvåkingtjeneste, Sjøforsvaret,
Statens brannredningstjeneste, Hæren og Sivilforsvaret. Alle enheter med forskjellige
funksjonaliteter. Sivilforsvarenheten i fredstid kan ha som hovedoppgave å
overta funksjonen for redningsarbeid ved naturkatastrofer. Dette krever full
sysselsetting og en permanentlig ledelse. Bygningsfunksjonen skal ikke
overskride 3 etasjer over bakkeplan. Mye av sikkerhetsrutiner kan skje paa
bakkeplan og undergrunn for tekniske losninger. Stålbjelker ved alle
takkonstruksjoner er påkrevet. JSL

Fornyingsminister Aaserud! 
Hva som ble presentert har ingen arkitektonisk verdi. Som enkelte roster hevder ser fremtidens regjeringskvartal mer ut som en rekke boligblokker. Har man mistet den siste rest av sunn fornuft. Her har man brukt okonomiske ressurser for en plan som verken er et fremtidens regjeringskvartal, eller noe som helst. Er det slik aa tenke at kongeslottet, raadhuset, Ullevaal sykehus arkitektoniske plan ikke har noe verdi lenger. Dette var jo undertegnedes JSL plan for en fremtidens regjeringskompleks. 

Elever med studiespesialisering formgivingsfag ved Rosenvilde VGS vil i hele neste måned jobbe med et fordypingsprosjekt som vil resultere i en rekke forslag på hvordan de mener uteromsarealet i regjeringskvartalet skal se ut. Prosjektet skal også inneholde et minnesmerke for ofrene etter terroren 22. juli. De vil ta utgangspunkt i at bygningsmassen står som den er, og skal også ta hensyn til informasjon som kommer frem i dokumentene som ligger tilgjengelig på denne bloggen. Vi er to ppu-studenter ved HIO som skal jobbe med elevene på prosjektet. Vi håper på mange spennende løsninger, som vi håper å få oversendt departementet.

FAD

Harald Martin Gjøvaag
har tidligere beskrevet om ubehaget i arkitekturen er tydeligst når det blir
politisk. Etter at dette er blitt beskrevet se tidligere artikkel på denne blog
fra HMG, må man i sannhetens navn være enig at folket kan ikke ta de endelige bestemmelser.
Det er i hovedtrekk de folkevalgte som sitter med tunga på vektskålen og at det
vil bli en mengde synsing fra publikum-, statsråder og stortingsrepesentanter i
forkant av slike avgjørelser. Det er dette fundamentet et demokrati bygger på.
På dette grunnlag kan også folk skille mellom dyktige, gode, svake og håpløse
politikere. Undertegnede JSL har allerede bestemt sin politiske fremtidskurs. Nå
får de folkevalgte gjøre det samme og ta den tyngste børen. Regjeringen
Stoltenberg II er blitt valgt til å lede skuta AS Norge til sikker havn. Fremtiden
vil vise om denne eller andre regjerings-alternativer har det grunnmateriale og
fagkunnskap som skal til for en stø kurs. Motto 1: Kjærlighet til de
folkevalgte. Motto: Kjærlighet til hele det det norske folk. Lykke til videre.
Det er farlig å kaste stein, når man sitter i et glasshus som kun viser maktarroganse.
JSL

Hvorfor får Gro Harlem Brundtland sin Byste på plass, Kvinnen som drepte mest folk og skapte flest katastrofer i sin tid som Statsminister i Norge, en skam for Norges Infrastruktur…
  Og Hun var den som sa 1 måned før Katastrofen i Indonesia 2004,, at dette gidder ikke vi være med på, Noe Hun deklarerte imot som vanlig etterpå, etter den 26.12-2004.. Skammens Statsminister og Kjerrring !»

1. Byggene R4, S-blokk og Y-blokk bør rives. R4 er svært skadet, og er et lite hensiktsmessig bygg. S-blokka er også svært skadet. Y-blokken ligger delvis over en bil tunell, noe som ikke er spesielt betryggende når det gjelder sikkerhet.

2. Høyblokken bør delvis bevares. Det vil si fasaden mot Akersgata og mot Y-blokken bør bevares (kunsten). Selve Høyblokken er altfor smal, svært lite praktisk og lite tidsmessig innredet og fremfor alt svært lite representativ. Bygget bør utvides med minst 50% i bredden mot nåværende Grubbegata. En slik utvidelse i bredden kan f. eks. bygges i 10 etasjer, og at etasjene fra 11 til 17 etg forblir som de er i dag.

3. Når byggende R4, S-blokk og Y-blokk er revet, bør det bygges ett nytt stort bygg sin integreres med Høyblokken. Dette nye bygget bør bli samordnet med Høyblokken for direkte adkomster fra denne. Det bør følgelig bygges et stort og representativt inngangsparti (foaje/vestibyle) i Høyblokken. Her kan man tenke seg en ny stor felles resepsjon for alle de berørte nybyggene. Kunsten fra Y-blokken må kunne benyttes ved ett eller flere av nybyggene. Det nye regjeringsbygget, bør kunne huse alle de resterende departement, som ikke holder til i R5 eller R6, med unntak av UD og FD.

4. Grubbegata forsvinner i sin nåværende form – iallefall mellom Apotekergata og Deichmann. Innkjøring til regjeringsgarasjen for representasjonskjøretøyer kan skje via tunell under nåværende Grubbegata (fra Apotekergata)

5. Akersgata stenges for vanlig biltrafikk permanent, det bør imidlertid vurderes om ikke Akersgata kan åpnes for busstrafikk – dog slik at det reguleres med solide bommer ved Teatergata og Apotekergata. Forvøvrig bør det opparbeides parkmessig anlegg kombinert med dagens allé.

Jan Richard Berg/DSS

Dette skulle være en klar sak når det som har skjedd har skjedd. Bygg ferdig resten av det opprinnlige regjeringsbygget som arkitekt Henrik Bull påbegynte og i dag utgjør kun Akersgaten 40. Siden regjeringen begjærte rivning av det ærverdige Empirekvartalet flere tiår tilbake er det på tide at denne galskapen med å bygge nytt i glass og betong bremses ned og vi tar vare på de gamle byggetekknikkene, og ser til byer som blant annet Praha som har tatt vare på sine kulturminner. Vi nordmenn har vært for glade i å rive det gamle og få inn det nye. Mange praktbygg har lidd samme skjebne som Empirekvartalet, som feks ’det engelske kvarter’ på Solliplass og gamle tivolis hovedinngangen (der Høyres hus ligger i dag). Så jevn disse grusomme betongklossene i Akersgaten med jorden og bygg opp praktbygget som en gang var planlagt på tomten. Gi oss tilbake noen vi kan være stolte av og vise frem.  Det er ingen skam i å bygge opp nye bygg i gammel stil.
//Stian

FAD – FORNYING-,  ADMINISTRASJON- OG KIRKEDEPARTEMENTET!

Jeg JSL er
overbevisst om at ting tar tid. Tar man tiden til hjelp og de rette personer
med skapertrang med etisk forståelse, benytter tiden godt til å finne ut hvilke
egenskaper et bygg- og nære omgivelser  skal ha. At man diskuterer stilarter er av vesentlig
betydning i begynnerfasen av et prosjekt.

Det er viktig at man
er åpen og ærlig og la alle kreative krefter i nasjonen komme frem til
forskjellige løsninger og at man over tid finner ut om kostnadene rundt de
forskjellige forslagene  er i samsvar med
fellesskapsinteressene.

Selv er jeg mer enn
100 % overbevisst om at bygninger med runde, ovale stilarter, med myke linjer
uttrykker varme- og tilhørighet, når man setter dette sammen i sirkelform rundt
et hovedforsamlingsbygg (Folkekongress) innkludert et vakkert parkanlegg av
blomster, trær, naturstier, benker som man kan slappe av på i nære omgivelser.  

Norge har i
generasjoner vært  i mangel på en demokratisk
statsdannelse med en grunnleggende folkemakt.  

Monarki- og
demokrati er i utgangspunktet anarki og uforenelig med et selvstendig folkestyre.
Dette ser vi tydeligst når særdeles viktige avgjørelser for landet skal tas.      Da  blir
hensynet til kongefamilien det som tar bort essensen- og brodden fra en
demokratisk utvikling. I denne situasjonen ser politikerne mer ut som en gutte/jente-gjeng
som må spørre pappa (kongen) om lov før man tar en endelig bestemmelse. All makt
til folket betyr at kunn stortinget- og regjeringen som tar avgjørelser på
vegne av det norske folk. Med en folkeforsamling lik et senat og en folkekongress
med et lag av ledere innen forreninger, unioner, allianser som alle tar del i
den endelige beslutningsprosessen.

Det som egentlig skjedde
i 1814, hvor det kun var utvalgte menn- og ingen kvinnelige representanter og
ingen fra de nordlige breddegrader, skyldes at grunnloven fra 1814 var en
hastesak som skulle være under innflytelse fra den Dansk/Norske adel og
kongehuset i Danmark.

For at Norge som
nasjon skal stå på egne bein er følgende forslag en nødvendighet.

1.      Norges Demokratiske Folkerepublikk
(NDR).                                                            2.             En
folkevalgt President.                                                                                               3.           Folkekongress (NDRK).                                                                                               4.          Senat
(NDRS)

Dagens statsform har
preg av myter, tradisjoner, folkeeventyr, norrøn mytologi. Se http://www.Odin.no og har lite med et velettablert, velutdannet
demokratisk styreform. Man benytter seg kun av demokratiske styrings-mekanismer
som styringsmodell. La en demokratisk statsdannelse bli en realitet ved
dannelse av en folkerepublikk.  

MOTTO: ”SANN
KJÆRLIGHET TIL HELE FOLKET”!

Med vennlig hilsen: Johann Sebastian Larsen

 
Frankrike er som Norge en gammel russisk dobbelstat som følge av at de
hemmelige sovjetiske tjenestene sammen med nasjonale kommunister
organiserte motstandskampen fra 1941 til 1944 og sto for frigjøring fra
tyskerne for å ta deres plass i stedet.
En ytre okkupasjon fra tyske nazister ble etterfulgt av indre
okkupasjon fra sovjetiske kommunister med smart demokrati og storslagen
dyrking av nasjonal storhet som kamuflasje. Eliten i Paris bygger på
skjult russisk makt like mye som eliten i Oslo. Med grunnlag i å
ha identifisert spillet i det negative rom som den faste russiske
fremgangsmåten fra skyggene, kommer den virkelige sannheten om Frankrike
også opp i dagen gjennom bruk av rasjonell analyse av helt åpne fakta.
Også i Frankrike har Russlands president Vladimir Putin åpenbart tenkt å
beholde kontrollen. Det er ikke mange eksperter innen etterretning som
tror at det lå en så mye annerledes grunn bak en stor fransk flyulykke i
2009 enn hva som lå bak ulykken med det polske presidentflyet året
etter. I 2010. Smart sabotasje og narrespill kan forklare det
uforklarlige. Mye tyder på at president Nicolas Sarkozy hadde
litt for store planer om å bli noe større enn mellomleder i et gammelt
sovjetisk og etterpå russisk opplegg, men flykatastrofen fikk ham snart
på andre tanker. Dessuten møtte Sarkozy USAs nye president Barack Obama i
2009, og det skremte ham trolig langt mer enn flyulykken. Sarkozy sa
offentlig etter første møte med den amerikanske presidenten, at Barack
Obama trodde han kunne gå tørrskodd over den engelske kanal. Opplevelsen
var et sjokk. I møte med en annen mellomleder over
Atlanterhavet med så store vrangforestillinger, var det logisk at den
mer jordnære Nicolas Sarkozy falt inn i folden og begynte å forholde seg
til maktpolitiske realiteter og følge den virkelige sjefen. Nemlig
Vladimir Putin. Skal du gå mot Putin og hans hemmelige
tjenester, må du først overvinne det ytre forsvarsverket deres i de
aktuelle nasjonene som er bygget opp på skjult russisk makt i så mange
år. Det er i Paris som i Oslo en herskende nasjonal klasse som skal
berge seg selv. Under enhver omstendighet. Dette er den
geniale følgen av spillet i det negative rom. Å få andre til å medvirke
til «Cosa Nostra», Vår Sak, gjennom tiår etter tår, i flere
generasjoner, har til følge at organisasjonen i seg selv blir foretakets
beste forsvar. Det er mafiafølge nummer en, to og tre. I langt flere
vestlige land enn Frankrike og Norge. http://www.dagbladet.no/2009/06/03/nyheter/air_france-ulykken/utenriks/flyulykke/6544431/ Air France Flight 447 http://no.wikipedia.org/wiki/Air_France_Flight_447for 35 minutter sidenNorulv Øvrebotten http://www.youtube.com/watch?v=ERHttqikXBUfor 34 minutter sidenNorulv Øvrebotten Det fragmenterte politiknep i den vestlige verden
En fortsettelse av spillet for å befeste makt i Norge er høyst
sannsynlig forklaringen på den mystiske flystyrten i går. Da et helt
nytt norsk Hercules transportfly styrtet under innflyging i Sverige. I
dagens kontekst i Norge er alle andre forklaringer faktisk helt
usannsynlige. Polen 2010 var heller ikke første gangen en slik operasjon ble gjen…Vis merHercules-ulykken: – Det var en kraftig lyd, som en eksplosjon http://www.tv2.noSkiturister i området ved Kebnekaise i Sverige forteller om et kraftig smell de hørte i fjellet i går.Liker · Kommenter · fredag kl. 15:33 · 1 delingNorulv Øvrebotten Boblen som bedrar Menneskene på toppen i Norge som benyttes til å bedra deg hver dag, lever i en boble for seg selv. Bedraget og svikets boble. I en norsk presse som du ikke kan stole på overhodet fordi den er en integrert del av denne boblen,
hender det at kritiske innlegg slipper til og kan komme med gullkorn om
dagens ledere i Norge som benytter moderne konstruksjoner med grunnlag i
det gamle kommunistiske opplegget for newspeak og snakker om et
meningsløst ytringsansvar for å kamuflere medvirkning til massedrap. Den
som blir utsatt for drap og massedrap, går ifølge partisekretæren i Ap
bare gjennom «prøvelser.» Det må være en glipp i Dagbladet at denne
kommentaren slapp gjennom sensuren: «Eg er ingen tilhengjar av
overdriven språkbruk, men å kalle eit systematisk massemord og
undertrykking av millionar av menneske for «prøvelser», er i alle fall
ikkje å ta for hardt i.» http://www.dagbladet.no/2012/03/14/kultur/debatt/debattinnlegg/kina/ap/20676885/lørdag kl. 17:23Norulv Øvrebotten Hva er viktigst? Smør eller frihet?
Du skulle tro svaret var enkelt på spørsmålet om hva som er viktigst i
valget mellom frihet og god pris på smøret. Det er også tilfelle, men
svaret er enkelt fordi det er motsatt i reelle handlinger enn hva
som til samme tid blir sagt i festtaler. Senterpartiet het en gang
Bondepartiet og Moskva fant fort ut at det kunne bli kjøpt ved hjelp av
mer penger til bønder, og dermed ble det organisert et samarbeid mellom
Arbeiderpartiet og Bondepartiet i 1935, slik at regjeringen Johan
Nygaardsvold kunne bli dannet. Du må være temmelig naiv for å
tro at de store strategiske beslutningene om dette norske maktspillet
ble tatt nasjonalt. En utenlandsk regjering med gamle bånd til Moskva
ble alltid da som nå organisert som en klassisk marxistisk front.
Nasjonale interesser ble underordnet sovjetrussiske interesser som utad
ble maskert som internasjonale med ideelle mål om menneskets frihet og
vern om høyverdige liv, og gjennom samarbeid mellom arbeiderbevegelser i
mange land kunne skjulte mål om makt i Kreml bli oppnådd. Helt kynisk.
Sosialisme var drømmen og honningen som folk bet på. I dag er
sosialismen snedig skiftet ut med menneskerettigheter. Også i USA. Det
er ikke uten grunn at den tidligere sosialisten Thorbjørn Jagland er
generalsekretær i Europarådet etter å ha fått den nødvendig støtten fra
Russland. Jagland har bare skiftet pels. Nå deler han til og med ut
Nobels fredspris til Barack Obama på forutsetninger som er lagt inn i
fremtiden, med andre ord på falskt grunnlag. Det er også klassisk
sovjetisk bedrag. I 1936 var det valg på Stortinget for tre nye
år. Regjeringen Nygaardsvold fortsatte på grunnlag av resultatet som
mindretallsregjering med vekslende støtte i Stortinget. I 1938 kom så
første trinn i statskuppet, da Stortinget ved hjelp av bedrag forlenget
egen funksjonstid med virkning fra utgangen av 1939 uten å holde valg
som det skulle dette året. Det rasjonelt komplett umulige ble gjort selv
om det var rasjonelt umulig. Det er beviselig bedrag. Andre trinn i statskuppet var en følge av det første trinnet i 1938 som ble skapt ved dette bedraget.
Da 1940 kom, satt nemlig regjeringen Johan Nygaardsvold ved den
utøvende makten som følge av et statskupp i virkeligheten, ikke som
følge av valg i 1936. De fleste var lurt trill rundt. Hele valget i 1939
var tryllet bort som en følge av bedrag i saksbehandlingen i
Stortinget. Stalins hemmelige tjenester NKVD hadde ved hjelp av
det nå identifiserte spillet i det negative rom kuppet hele systemet,
både makten til nasjonalforsamlingen med alle partiene på lasset, og
regjeringens makt var forlenget uten valg! De beste og mest effektive
statskupp er uten blod og er godt maskert. Kuppet i Norge gikk glatt.
Regjeringens makt på grunnlag av statskuppet skulle komme til å vare
til 1945, da det ble kjørt nye narrespill på akkurat samme lesten, og
det ble bygget videre på det falske grunnlaget som var kommet i stand i
1938 og 1939. Dette er ikke påstander som ikke kan bli bevist. Tvert om
er statskuppet i Norge lett å bevise når du er blitt klar over metoden
bak det smarte bedraget som er kamuflert som jus. Det er smart, det er
frekt, og bedragmetodene fra den gangen er dessuten benyttet i
saksbehandlingen av alle viktige forhold fram til i dag. Det er disse
triksene du har sett følgene av også etter terroren og massedrapene 22.
juli i fjor. Akkurat samme opplegget. Senterpartiet er med i
dagens regjering Jens Stoltenberg, ikke for at Norge skal være en fri
nasjon med et fritt folk, følgen av samarbeidet er motsatt slik det var
på 30-tallet. Senterpartiet er med for å kunne sikre gode
jordbruksoppgjør og flest mulig offentlige ansatte ved flest mulig
rådhus i flest mulig bygder. Alle vet det. Det finnes ikke et
reelt ideelt motiv bak noen politiske partier i Norge. Denne staten er
en moderne utgave av gamle DDR, med langt mer penger riktignok, men
strukturen med en rekke politiske partier utenom det statsbærende, som
bare er opptatt av seg og sine, skaper en demokratisk kamuflasje. Slik
det gjorde i den demokratiske republikken Øst-Tyskland. Som ble avviklet
i 1990. Moskva beholdt denne modellen i Norge. Den indre
kjernen av staten var organisert slik den skulle langt over femti år
før. Norge fikk allerede før krigen en stat med innlagt strukturfeil til
fordel for Moskva. Senterpartiet har ikke latt seg skremme av
at partiet brutalt mistet en leder rett etter krigen fordi han ikke
passet inn i spillet videre og forsto for mye av følgene av spillet før.
Da som nå ble det ikke snakket høyt om denne typen personalpolitikk fra
skyggene, det ble forbeholdt krokene. Som regel går følgene av
politiske drap fort over og alle på overflaten fortsetter som før.
Prisen på smør og hva det nå skulle være de andre partiene brenner mest
for, er og blir langt viktigere enn tapte liv og menneskers frihet. Mennesket evne til å fortrenge er grenseløs. Behovet for frihet er langt mer begrenset. http://oevrebotten.com/traedalmaavaeredrept.html

Ønsket om bevaring av
Høyblokka handler ikke om sentimentale følelser, som flere rivingstilhengere synes
å mene. Bevaring handler ikke om stygt eller pent, like eller ikke like, men om
relevans, representativitet og viktighet.

Fra et bevaringsståsted
er det klart at rivingen av Empirekvartalet var et feilgrep. Rivingen førte
heldigvis til en oppvåkning av aktivisme og ble dermed starten på et  bredere engasjement for å bevare
bygningsarven vår. Skal vi trekke lærdom av rivingen, er det at vi trenger
sterke vernemyndigheter og bevisste byplanleggere og politikere.

Prinsippet om sonebyplanleggingen
som blant annet ligger bak utbyggingen av regjeringskvartalet kom inn i norsk
byplanlegging i gjenreisningsarbeidet. Det var effektive løsninger på datidens
bolig- og trafikkproblem, men viste seg å ikke være endringsdyktig nok over
tid. Selv om vi anser denne periodens planleggingsidealer for å være
akterutseilte, må vi allikevel bevare hovedverker fra denne perioden.

Erling Viksjø var
fortsatt en ung arkitekt da han vant omkonkurransen for
nytt regjeringskvartal i 1946. 
Hans uttalte mål var å skape et norsk, moderne formspråk. Gjennom
målrettede eksperimenteringer, sammen med ingeniør Sverre Jystad, kom han fram
til en konstruksjonsmetode for sandblåst betong, som de patenterte under navnet
”Naturbetong”.  Denne
konstruksjonsmetoden ble benyttet for første gang ved byggingen av Høyblokken.
Sandblåsingen eksponerte nøye utvalgt tilslagsstein i fasaden, noe som etter
deres mening ga en raffinert og presis, men samtidig naturlig  og levende overflate.

Viksjøs andre mål var
å få kunstnere involvert i byggeprosessen. Den kunstneriske utsmykkingen skulle
skje på byggeplassen. Carl Nesjar var med å utviklet sandblåsingsteknikken
under byggingen av høyblokken. For første gang ble unge nonfigurative kunstnere
brukt til utsmykking av et norsk statlig prestisjebygg. Bygningen inneholder
integrert kunst av Kai Fjell, Inger Sitter, Tore Haaland, Odd Tandberg og Carl
Nesjar. I tillegg inneholder høyblokken og Y-blokken fire verk av Pablo
Picasso. Utsmykkingen av høyblokken innledet et langvarig samarbeide mellom Odd
Tandberg og Erling Viksjø. Det var også starten på et langt samarbeide mellom
Pablo Picasso og Carl Nesjar som resulterte i en rekke skulpturer og relieffer
over hele verden.

Høyblokken må bevares
fordi det er et representativt bygg for sin periode, med et banebrytende
arkitekturuttrykk. Det er et av de viktigste statlige byggeprosjektene fra
gjenreisningstiden, og det er tegnet av en av de mest betydningsfulle
arkitektene i etterkrigstiden, Erling Viksjø. Den representerer en
byplanleggingstankegang som var ny i norsk sammenheng. Bygningen er utsmykket
av landets fremste modernistiske kunstnere og av det 20-århundres viktigste
internasjonale billedkunstner, Pablo Picasso. Dette er viktige grunner til at
bygningen var utpekt til fredning da bomben smalt. Av de samme grunner vil det
vekke internasjonal oppsikt og vantro dersom den norske regjering velger å rive
den.